fbpx
Annonse:
94522f24970e781949b7b3780570152a.jpg

Hvem skal ta imot syriske kvoteflyktninger?

Åpent brev til politikerne fra Amnestygruppene i Arendal:

POLITIKK:

Krigen i Syria har ført til verdens største humanitære krise etter den andre verdens krig. Nabolandene til Syria kneler, deres samfunn har for lengst sprengt kapasiteten for hvor mange flyktninger de kan håndtere. FNs høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bønnfalt verdenssamfunnet om å dele på dette ansvaret. Norge kan utgjøre en forskjell for noen av de mest sårbare flyktningene fra Syria, og kan bli et foregangsland i Europa og ellers i verden. Amnesty inviterer til en ekte norsk dugnad for medmennesker som er uskyldige ofre i en blodig krig: Vi bør ta imot minst 5000 kvoteflyktninger fra Syria i 2015! Vi i Arendal kan ta i mot noen ekstra og oppfordre nabokommunene våre til å gjøre det samme. Vi kan hvis vi vil, hvis det er politisk vilje til dette!

Syrias naboland huser i dag 95 prosent av de Syriske flyktningene, dvs 3,8 millioner. Som et eksempel er hver fjerde innbygger i Libanon en syrisk flyktning. Landet har hittil tatt i mot 1,2 millioner flyktninger fra Syria. Samlet sett har andre land hittil bare tatt i mot 1,7 prosent av de som oppholder seg i nabolandene til sammen. Vi i Norge skal i 2015 ta imot 1000 syriske kvoteflyktninger. Det monner jo ikke så mye. I tillegg er det godt kjent at norske myndigheter i fjor avviste å ta i mot 123 syriske flyktninger fra Tyrkia med medisinske behov som FNs høykommisær spesifikt ba Norge gjenbosette.

Ifølge Flyktningkonvensjonen har verdenssamfunnet en plikt til å dele ansvaret når en konflikt fører til masseflukt som blir en byrde for enkeltland. Ansvaret omfatter dels å ta i mot flyktninger i egne land og dessuten å yte finansiell støtte til flyktningarbeidet i de hardest belastede landene. For mennesker på flukt fra krig i eget land er det en menneskerett å kunne søke asyl i et annet land. Vi ser imidlertid at det blir stadig vanskeligere for de syriske flyktningene å komme seg til Europa på en trygg og lovlig måte for å søke om beskyttelse. Stadig flere desperate mennesker risikerer derfor livet i elendige farkoster over Middelhavet. Tusenvis av dem har allerede druknet, og dette skjer til stadighet, I DAG, i det havet vi nordmenn elsker å reise til på ferie!

HVA KAN OG BØR VI GJØRE?

1. Ta i mot de mest sårbare av flyktningene fra Syria og gi dem trygghet og hjelp i et nytt hjemland.

En del flyktninger trenger særlig beskyttelse for å overleve. Det er de mest sårbare, de som er er syke og krigsskadde, torturoverlevere, kvinner alene på flukt med barn, enslige mindreårige, og folk som blir utsatt for politisk forfølgelse også i nabolandene eller på grunn av sin seksuelle identitet. Amnesty International, støttet av beregninger fra FNs høykommissær for flyktninger, ber om at 10% av flyktningene i Syrias naboland, dvs 380 000 sårbare flyktninger, blir bosatt i andre land innen utgangen av 2016. Så langt har Norge og det internasjonale samfunnet ikke fulgt opp disse gjentatte oppfordringene. Vestlige regjeringer har hittil bare sagt ja til å ta i mot 0,13% av flyktningene fra Syria. De landene som går foran, er Sverige og Tyskland som til sammen har tatt i mot omtrent 100 000 flyktninger og asylsøkere fra Syria. Norge har tidligere vist at vi kan når vi vil. Under krigen på Balkan fikk 13 000 bosniere midlertidig beskyttelse på kollektivt grunnlag. Og i 1999 fikk 8000 Kosovo-flyktninger midlertidig opphold, og mange dro hjem da det ble roligere i Kosovo.

2. Gi økonomisk støtte til det humanitære arbeidet for flyktningene i nabolandene. Også her svikter det internasjonale samfunnet i dag. FNs humanitære program for de syriske flyktningene har bare mottatt 54% av de midlene som trengs for å gi flyktningene mat, bolig og akutt helsehjelp. Derfor krever både Amnesty og alle de store internasjonale hjelpeorganisasjonene at det internasjonale samfunnet må bevilge de pengene som trengs. På dette området er Norge et foregangsland. Siden krigen i Syria startet i 2011, har Norge bidratt med 1,7 milliarder kroner til Syria og regionen. Likevel mener vi i Amnesty at dette ikke er nok. Som ett av verdens rikeste land bør vi bevilge betydelig mer til humanitær bistand i nærområdene.

3. Vi her lokalt i Arendal og nabokommunene kan bidra ved å bosette en ekstraordinær kvote med flyktninger fra Syria! Problemet så langt er manglende politisk vilje i Norge. Vi trenger å vite at det er politisk mot til vilje og handling hos våre lokale politikere. Det er kommunevalg til høsten. Vi håper at dette kommer på den politiske dagsorden. La oss starte en dugnad for de syriske flyktningene! Hvor mange ekstra syriske flyktninger er dere villige til å ta i mot?

Ellen Rygh,

Amnesty Gruppe 83, Arendal

Anne-Brit Dræge,

Amnesty Gruppe 195, Arendal

Erika Dahri,

Amnestys ungdomsgruppe, Arendal