fbpx
Annonse:
MAKRELLTERNE: Foto: Helge Venaas I Norsk Ornitologisk Forening Avd. Aust-Agder
MAKRELLTERNE: Foto: Helge Venaas i Norsk Ornitologisk Forening Avd. Aust-Agder

Hovesaken: Hvorfor greier vi ikke å ta vare på naturen?

Hovedebatten er fullstendig sporet av. Det er dessverre debatten som i disse dager blir debattert. En tragedie for naturverdiene i området! Vi mennesker påvirker verdens mangfold og økosystemer med våre handlinger. Ikke av vond vilje, men ofte av kortsiktighet, grådighet og manglende kunnskap. Holdningen «mennesket først» står i veien for veloverveide avgjørelser i en retning som ivaretar naturverdiene i området.

Hva er så naturverdiene på Hoveodden? Er menneskene som benytter Hove en del av naturen? Ja så absolutt! Mennesket er selv et stykke natur, vi er robuste og vi er skapt til å være i naturen. Vi har det best når vi er i det miljøet vi er ment å være i. Men som i andre habitater blir det problematisk dersom en art får dominere. For at andre arter også skal trives må man dele på arealene. Men ikke bare på de fysiske arealene. Artene må også dele på tiden habitatet benyttes. Og her er det store problemet slik jeg ser det. De aktiviteter som planlegges i forbindelse med helårsdrift av campingen på Hove, i stedet for sesongdrift slik det har vært til nå, har et enormt skadepotensial.

På forskning.no står det en artikkel som er meget relevant for tema. Alt henger sammen med alt i naturen. Og alt henger sammen med oss mennesker. På Hoveodden vader, raster og lever flere sære og spesialiserte arter. Disse spesialiserte artene taper i kampen mot generalistene – arter som har brede nisjer og som trives og blir tallrike overalt. Mennesker er generalister i denne sammenheng.

Dette fenomenet, biotisk homogenisering eller artsforflatning, er alt for lite kjent. Artsmangfoldet blir stadig likere på tvers av områder. Da nytter det ikke bare å telle arter et sted når vi skal vurdere om naturen der har det bra. Selve sammensetningen av arter i et samfunn, og artenes innbyrdes dominansforhold, kan være vesentlig for hvordan de økologiske funksjonene ivaretas.

I boka «Humlejakt» spør den britiske biologen Dave Goulson hvorfor barn vokser fra sin iboende fascinasjon for dyr og natur. Den norske biologen Dag Hessen svarer: «Vi har kuttet navlesnora til naturen og gjort den til en slags opplevelseskulisse. Vi erkjenner ikke hvor fundamentalt avhengig vi er av natur når det gjelder alt fra mat til det mentale».

Martin Eggen fra Norsk Ornitologisk forening skriver blant annet i Sunnmørsposten noen år tilbake: Over 400 millioner fugler har forsvunnet fra Europa de siste 30 årene. Det er et alvorlig signal. Når tidligere vanlige fuglearter blir færre, er det fordi levekårene forverres. Fuglene er ikke bare vakre skapninger, de forteller oss mye om miljøet de og vi lever i. Og verst er det for bestander tilknyttet våtmark, elver og innsjøer. Økosystemene er basis for alt liv på jorda. Når sanglerka ikke lenger fyller himmelrommet med sang, er det vemodig. Men stillheten er også en alarmklokke, en blek dirring uten lyd som rører ved noe i oss. Dypest sett handler artenes tilstedeværelse om hvordan mennesker bruker naturen. Vår egen eksistens skal ikke gå ut over andre arter slik at de forsvinner, ei heller grunnlaget for fremtidens verdiskapning. Bestandsnedgangen forteller sin klokkeklare historie. Det er på tide å stille spørsmål ved hvor det grunnleggende prinsippet om bærekraftig utvikling ble av?

Helge Venaas, leder for Norsk Ornitologisk Forening avd. Aust-Agder, fortalte på årsmøtet til Naturvernforbundet i Arendal om strendene og mudderflatene i Hovekilen, og om hvor viktige disse er som rasteområder for trekkfugler både høst og vår. Mange av vadefuglene er tilpasset matsøk i slike bløtbunnsområder og næringsrike strandområder, og disse områdene er under sterkt press fra menneskelig aktivitet over hele Norge og faktisk hele Europa. Etter hvert som slike områder bygges ned eller forstyrres vil det medføre nedgang i bestandene som er avhengige av dem. Lokalt i Arendalsområdet sliter for eksempel Tjelden. Selv om bestanden regnes som stabil i Norge, så havnet den i 2015 i kategorien «nær truet» på IUCNs globale rødliste (BirdLife International 2015). Vi bør gjøre alt vi kan for at den ikke havner på rødlistene i Norge også.

Venaas fortalte videre om at Hovekilen er et av de få overvintringsområdene for den sårbare (Sterkt truet) Sjøorra. Og spesielt om vinteren er Hovekilen tilholdssted for mange andefugler, lommer og dykkere. Det er registrert over 150 forskjellige fuglearter i dette området, og som kommer til å bli sterkt påvirket av ytterligere menneskelig aktivitet. Mange av disse artene er kategorisert som sårbare eller truet på rødlistene. Økte forstyrrelser i Hovekilen kan få svært negative konsekvenser for fuglene som blir stresset, trekkfuglene som ikke får nødvendig hvile før videre ferd, og fugler som blir forstyrret både i matsøk og hekking – som igjen kan medføre redusert hekkesuksess.

Sett i lys av dette vil jeg si en ting. De av politikerne som bruker sin taletid i bystyremøtet 5. Mars på å holde innlegg som legger opp til debatt om debatten beviser for meg at de ikke har skjønt noen ting. Det å rette fokus mot perifere momenter i denne saken er kun et forsøk på å tåkelegge debatten. Dere som har skjønt det – ikke bit på! Sett fokus på naturverdiene i området. Hvorfor vil dere ikke ta å ta vare på tjelden, makrellterna og sjøorra? Sett fokus på hva som faktisk er viktig, slik at makrellterna kan hekke i Hovekilen også i fremtiden!

Husk det er KUN Rådmannen som anbefaler utbygging og helårsdrift på Hove Camping, alle andre peker på LNF som beste alternativ! Sårbarhetsanalysen peker på LNF!

Hadde jeg vært bystyremedlem. Skulle jeg avgitt stemme i en sak som påvirker naturverdiene i et så sårbart område de neste 45 år. Og skulle jeg avgjort fremtiden for et så viktig område for kommende generasjoner, da hadde jeg rett og slett ikke turt å stemme for noe annet enn LNF. Noe annet ville vært kunnskaps- og ansvarsløst etter min mening!

Og til sist! Brukes partipisken i denne saken vil det være hårreisende! Nå må Bystyrets medlemmer få lov til å tenke selv, og stemme ut fra egen overbevisning!

 

Einar Fredriksen