Hestelinje

Som tidligere lærer ved hestelinjen mottok jeg en henvendelse, med underskrifter fra 14 elever som ønsker søke hest og hovslagerlinjen og en oppfordring til at jeg engasjerer meg i saken. Jeg jobber selv som selvstendig rideinstruktør, og som en del av næringen i Aust Agder kan jeg ikke la politikere ta fra elever et utdannelsesløp som ble lovet dem.
Det hevdes at det ikke finnes verken lærlingeplasser eller jobb i hestenæringen på Sørlandet. Dette er stikk i strid både med min egen erfaring, og mine kolleger som driver ridesentre, samt hovslagere i området.
Hestenæringen er i vekst, ikke minst på Sørlandet. Det virker ikke hensiktsmessig at Aust Agder, et fylke med en oppblomstrende hestenæring, skal være eneste fylke i hele landet uten egen hestelinje.
Med hele 125 000 hester og omtrent 12 500 årsverk, estimeres en verdiskapning på om lag 6 milliarder kroner nasjonalt. Hvis vi anslår at vi har om lag 3 000 hester i fylket (et lavt anslag), og hver hest koster rundt 40 000 kroner per år, betyr dette at hest skaper verdier for omtrent 120 000 000 kroner. Det virker bakvendt å legge ned en linje som er kompetansebyggende for en næring i tydelig vekst.
I flere andre fylker opprettes og utvides hestelinjer for å trekke elever til Naturbruk. For eksempel lanserte Valle VGS i Oppland som en av mange naturbruksskoler hestelinje, og opplevde betraktelig økning i søkertall. I år har avdelingen ved Holt 14 elever som har søkt seg til Naturbruk med hestelinjen for øye. Det fremstår som dårlig politikk å ikke opprettholde linjen når elevmassen og etterspørselen er til stede. Disse elevene kan enten gå ut i lære, eller velge å studere videre mot høyere utdanning med sine grønne verdier i bagasjen.

Politikerne har lenge lovet en grønn satsning i skolen, de har lovet en sårt etterlengtet satsning på skolene øst i regionen, og satsning på naturbruk – en satsing elevene krever, behøver og fortjener! Hestelinjen er en betydningsfull del av denne satsningen.

Opplæringskontoret ved Starum har om lag ett hundre lærlinger i hestefaget til enhver tid, fordelt over hele landet. De har 350 registrerte bedrifter og lang erfaring med lærlinger i hestefag og hovslagerfag. Alle deres lærlinger får lærlingeplass, og de opplever ikke en mangel på bedrifter – heller en mangel på lærlinger. Vi trenger et engasjert opplæringskontor i fylket – ikke en fylkeskommune som skal følge opp og kvalitetssikre, men som ikke har kompetanse på fagfeltet.
I fylket har vi mange dyktige og travle hovslagere med fulle avtalebøker. Vi har blant andre en dyktig kvinnelig hovslager som nå jobber selvstendig etter lærlingeløp i en lokal bedrift.

På Norsk hestesenter tilbyr de ridelærer og travtrener utdannelse på høyskolenivå, der fagbrev kvalifiserer til opptak. Utdannelsen har stor pågang og de får jobb sporenstreks etter endt utdannelse.
Vi har også ambisiøse elever som ønsker å ta realfagskompetanse for å bli for eksempel veterinær eller ta annen universitetsutdannelse. Vi trenger realfagskompetanse, og det er en verdifull kombinasjon med engasjert naturbruksungdom.

Ja til hestelinje, ja til hestelinje MED realfagskompetanse så vi får ambisiøs ungdom som tar høyere utdanning med grønne verdier i bunn. Ja til hovslagere og hestefaglærte, som bidrar til viktig kompetanse til en næring i vekst. Nå bør politikerne fremfor å diskutere om en linje skal legges ned, heller diskutere hvor den nye ridehallen på avdeling Holt skal stå!

Alexandra Bult-Myhren,
Ridelærer og tidligere lærer ved hestelinjen ved Tvedestrand og Åmli videregående skole