fbpx
skip to Main Content

Forstår vi Charlie H?

POLITIKK:

Jeg måtte innlede et tankeeksperiment: «En arendalitt representerer Vesten i forhandlinger i Midt-Østen. Den arabiske eller persiske representanten prøver å formidle tanker og følelser de har om de siste ca. 600 års vestlige dominans over dem. Vår representant svarer dem ut fra den ovenfor nevnte ytringsfrihetsdefinisjonen. Det blir irriterende for araberen/ perseren å føle at han ikke blir lyttet til, og han tar en telefon. Kort tid etter får vår representant hvisket noe i øret av sin assistent. «Hvorfor måtte du skyte ytringsfriheten?», spør arendalitten sin forhandlingspartner. «Fordi ytringsfrihet er en universell rett, og jeg kan ikke ytre meg til en vegg», svarer han.» Her slutter mitt tankeeksperiment.

Vi vil selvfølgelig ikke akseptere den type «uhøflighet» og opprør. Vi går til krig. Teknologisk underlegne, har Midt-Østens folk nok av mennesker. De har ideologien på sin side. De er bestemte på å få oss til å lytte. De kan det som vi ikke kan – forstå, forutsi og manipulere følelser og måten mennesker tenker på. De er sinte, frustrerte – for dem er det et lett offer å dø. Slik utjevnes den teknologiske ubalansen. De rettferdige og gode europeere skal gjøres rasende nok til å krige åpent. Midt-Østen vet at ting henger sammen. Russland og Kina er misfornøyde med oss. MidtØsten er som Sarajevo i dagene før Første verdenskrig. Så, ja, de vil bli frie folk selv om hele kloden går i dass.

Så, skal vi etter hvert gå inn i en ny konflikt, kanskje med resten av de som har opplevd eller fortsatt opplever den ovennevnte ytringsfrihetsdefinisjonen? Har vi makt til fortsatt å presse de andre til å tenke som oss? Kina, Japan, India, Afrika, Latin Amerika, Amerika – alle husker vonde følelser av underlegenhet i tida mellom det 15. og 20. århundre. Selv Japan som står som et skinnende eksempel på kobling av et asiatisk land til våre verdier, bærer i utgangspunktet på følelser som kan lett forandre situasjonen over natta.

Det er bare ett sted mennesker har makt til virkelig å forandre noe – i seg selv. Charlie Hedbo var et magasin med et opplag på 60.000 eksemplarer. Trekk det tallet fra de mange millioner som utgis i dag, så får man det antallet mennesker som finner sin frihet ved ikke å kjøpe Charlie like godt som ved å gjøre det. Så, vet vi virkelig hva ytringsfrihet innebærer? Hvis det ikke var for de 60.000, kunne Charlie ties i hjel, ikke av arabere, men av sine egne oss. Er det på tide at vi omdefinerer definisjonen for ytringsfrihet fra innledningen? Tenke over om det er mulig å ytre seg fritt i en dialog hvor vi hersker over andre ved å overse, fortie, tanker, følelser og behov.

Kan vi endelig sette oss med arabere og persere og si til dem hva vi mener om dem, men samtidig ytre vår vilje til å forstå dem ut fra deres perspektiv også? Uatskillelig knytte ytringsfrihet til plikten til å lytte, forstå og være nysgjerrig i en ubegrenset kommunikasjon?! Kan vi prøve å føle på deres «vondt» som de føler når vi behandler dem ut fra vår egenrådighet? Eller kommer vi til å vente på at historien snur perspektivet selv, og vi blir nødt til å forstå dem ved å være underlegne selv? Er det kanskje det Charlie H prøver å lære oss for å kunne takle en helt ny situasjon i en, geostrategisk sett, vesentlig forandret Verden i dag?

Sanjin Salahovic Arendal

Back To Top