Forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven

– Et stort tilbakesteg for likestilling og sosial rettferdighet

POLITIKK:

Å arbeide mot regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven er, og bør være, en kampsak for alle som er opptatt av likestilling og gode rammer for familieog hverdagsliv. Nå må alle som er opptatt av likestilling og sosial rettferdighet, våkne.

Arbeidsmiljøloven utgjør en viktig del av hvordan vi har valgt å organisere arbeidslivet. «Den norske modellen» har vært en suksess og et utstillingsvindu for Norge. Vår måte å orga nisere arbeidslivet på har fanget interesse fra forskere nasjonalt og internasjonalt fordi den fungerer svært bra. Den har vært Norges «vinnerlodd». Arbeidsstokken i Norge er svært lojale til sin arbeidsgiver og relasjonene er tuftet på tillit.

Sysselsetting i Norge er blant de høyeste i verden. Rekordmange kvinner deltar på grunn av Arbeidsmiljøloven. Vi har en god Arbeidsmiljølov og et velfungerende avtaleverk som rammer inn og regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og gir forutsigbare og gode rammer for de involverte parter. Ikke minst har dette ramme verket stor betydning for de svakeste gruppene i arbeids livet – og her befinner mange kvinner seg. Hva er det så den blåblå regjering, H og Frp, med støtte fra sine allierte, ønsker å gjøre: De åpner for flere midlertidige ansettelser, økt bruk av innleie, mer bruk av lengre vakter, mer overtid, mer arbeid på søndagog helgedager. De ønsker også å gå bort fra likebehandlingsprinsippet mellom innleid og fast arbeidskraft. I sum vil det gi mer makt til arbeidsgiver og favorisere den useriøse del av arbeidslivet. Dette gir et svakere vern og forverrede betingelser for arbeidstakerne.

Kvinner er i større grad enn menn midlertidig ansatt. I aldersgruppa 25 til 39 år er det dobbelt så mange som ikke har fast stilling blant kvinner (SSB). Økt bruk av midlertidig ansatte vil føre til at færre kvinner får fast jobb, noe som kan føre til at flere velger å stifte familie senere fordi de er usikre på fremtiden.

Gravide og småbarnsforeldre vil ha større risiko for å bli diskriminert ved videre ansettelser. Ikke bare fordi de er gravide, men fordi de kan forventes å bli det en eller annen gang. Mulighetene for likelønn i lønnsoppgjørene blir dårligere hvis det organiserte arbeids livet svekkes og muligheten til kompetanseheving for kvinner svekkes fordi midlertidig ansatte får mindre opplæring enn fast ansatte. Altså vil den blåblå-regjerningens forslag til mer bruk av midlertidighet på flere punkter ramme kvinner i større grad enn menn. Også den blåblå-regjeringens forslag til endringer i arbeidstidsreglene vil ramme kvinner hardest. Mer uforutsigbar kveldsjobbing vil gjøre det vanskeligere å kombinere arbeid og familieliv. Og så lenge kvinner fortsatt tar det største ansvaret for omsorgsoppgavene i familien, rammer dette kvinner sterkest.

Høyresiden i norsk politikk har forsøkt på flere retoriske grep for å finne støtte for sine endringer. Etter at «flere i arbeid»retorikken tydeligvis ikke lurer så mange andre enn dem selv, og har lite støtte i forskningen, forsøker de nå å få folk flest til å «kjøpe» at alle må «svi» litt hvis vi skal klare å omstille oss. Problemet er bare at ikke alle får svi. Dette er i realiteten en god klassisk klassekamp, hvor kvinner og andre sosialt svake grupper i arbeidsmarkedet får svi mest.

De negative virkningene for likestilling har til nå fått for lite oppmerksomhet i debatten. Selv om forslagene kanskje er ment å være kjønnsnøytrale, vil de ramme kvinner hardere enn menn, de sosialt svake sterkere enn de sosialt sterke. Jeg kan ikke se at regjeringen har utredet de likestillingsmessige konsekvensene disse forslagene kan få. Jeg begynner å bli vant med en regjerning som fremmer dårlig forberedte reformer, men på et så viktig område som arbeids livet er er det nesten ikke til å tro.

Arbeiderpartiet, ja hele den politiske venstresiden, er for gode og forutsigbare arbeidsvilkår for alle parter i arbeidslivet, også kvinner og andre svake sosiale grupper, fordi vi vet at felles skapet har alt å vinne på det. Vi går derfor mot den blåblåregjerningens foreslåtte endringer i Arbeidsmiljøloven. Vår påstand er:

• Det vil gjøre arbeidslivet hardere og mer utrygt for arbeidstakerne
• Kvinner og andre sosialt svake grupper på arbeidsmarkedet blir de store taperne
• Hverdagsliv og familieliv til arbeiderne blir tøffere og vanskeligere å planlegge

{{image:1}}