Fellesskolen finnes bare på papiret
UTDANNING:
Pengebruken i «skole-norge» spriker enormt mellom kommunene
Programleder Bjørn Myklebust innledet debatten mellom Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet og KS-direktør Helge Eide på NRK P2 Politisk kvarter” 25/9, med følgende utsagn: «Si meg ditt postnummer og jeg skal si deg hvor god skole barnet ditt går på». Det er store forskjeller i «kommunenorge». Noen kommuner bruker under 100.000 kroner pr elev mens andre bruker over 200.000 koner per elev. Skivebom, svarer KS. Men «lykkelig» er den som er elev og den som er lærer i Bykle kommune i Aust-Agder med sine 948 innbyggere. Ifølge KOSTRAtall brukte kommunen 241.893 kroner per elev i grunnskolen i 2013. Dette er desidert mest i hele landet. Mens Vegårshei, som ligger i samme fylket, og har 2.000 innbyggere brukte kun 94.732 kroner per elev, og befinner seg dermed blant de 10 kommunene som bruker minst. (Utregningen er utført av Utdanningsforbundet. Tallene tar utgangspunkt i korrigerte brutto driftsutgifter, som deretter deles på antall elever).
Bykle er Norges i særklasse rikeste kommune. Inntektene fra kraftproduksjonen bringer årlig inn nærmere 80 millioner kroner i kommunekassa og sikrer 80 prosent av kommunens samlede inntekter. Store ulikheter i ressursbruken i skolen gjør at fellesskolen bare eksisterer på papiret, mener Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. Derfor krever hun en ressursnorm for lærertetthet i skolen. Hun mener at opplæringsloven som skal sikre elevene et likeverdig opplæringstilbud er full av hull. Loven legger få begrensninger på kommunenes vurderinger av hva som er et godt tilbud til elevene. Regjeringens satsing på læreryrkene er gode, men ikke nok Kommunene er viktigere.
Utdanningsog forskningsminister Kristin Clemet opphevet paragrafene i Opplæringsloven om klassedelingstall i 2003. Med disse endringene forsvant maks imumsgrensene for antall elever per klasse. I stedet fikk vi en paragraf som sier at elevene ikke må deles inn i grupper eller klasser som er større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Ordlyden er problematisk fordi det ikke eksisterer klare kriterier for hva som anses som forsvarlig i denne sammenhengen. Dermed blir det også vanskelig å utføre tilsyn på om kravet i loven etterfølges.
Til tross for de vage kriteriene har Riksrevisjonen flere ganger påpekt uforsvarlig lav ressursbruk i flere kommuner og på flere skoler. Det tyder på at dagens ordning ikke sikrer et likeverdig tilbud for norske elever. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser denne utviklingen i klartekst. Mens det skoleåret 2001/2002 bare var 14 prosent av elevene som gikk på skoler med gjennom snittlig gruppestørrelse over 20 elever, var det tilsvarende tallet 25 prosent i 2012/2013. KS er tilsynelatende mer opptatt av det lokale handlingsrommet enn nasjonale standarder som sikrer et likeverdig opplæringstilbud Direktør Helge Eide i KS hevder:
– All forskning sier at dette (dvs: innføring av en ressursnorm) ikke har noe å si for kvaliteten på skolen. Utfordringen er at en ressurs norm er en detaljstyring som vil gi mer binding til hver skole og gi mindre muligheter til andre viktige tiltak. (!)
Eide bygger nok sine uttalelser ensidig på John Hatties forskning om læringsutbytte og lærertetthet. Hattie hevder at gruppestørrelse har liten signifikans for god læring. Kvaliteten på lærerne er mest avgjørende for gode resultater i klasserommet. («Visible Learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement» (2009))
Flere forskere imøtegår imidlertid Hattie på dette punktet. Finn J, & Achilles, C: «Answers and questions about class size!»(American Educational Research Journal, 27/3, 557577.) Denne studien tok for seg spørsmålet om klassestørrelsens betydning for skolefaglig utbytte. Studien ble gjennomført i løpet av to år i Tennessee i USA. Utvalget var i underkant av 6600 elever med ulik sosiokulturell og språklig bakgrunn. Funn for lesing og matematikk ble vektlagt. Studiens hovedfunn var følgende: Elever i «små» klasser (13-17 elever) gjorde det signifikant bedre i matematikk og lesing sammenlignet med elever i større klasser (22-25 elever). I særlig grad har minoritetsspråklige elever store fordeler av å være i små klasser. Dette er stikk i strid med John Hatties forskning, men helt i overensstemmelse med det som det store flertall av norske lærere erfarer. Men Hattie benyttes likevel som et slags sannhetsvitne og blir brukt for alt det er verdt av KS og skoleeierne, for å fylle opp klasserommene til randen og å spare penger.
For å oppfylle lovpålagte oppgaver og å ivareta gode relasjoner til den enkelte elev og opprettholde et godt læringsmiljø der alle skal føle seg inkludert, bør klassestørrelsen være tilpasset slik at de pedagogiske målene kan gjennomføres i praksis. Dette vil innebære økonomiske ramme betingelser som gjør det mulig å dele klassene inn i akseptable gruppestørrelser, samt en lærer tetthet som er pedagogisk forsvarlig. Det er ikke likegyldig om det er 20 eller 30 elever i hver klasse eller undervisningsgruppe Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, med sammenslåing av små kommuner til færre og mer «robuste» enheter, for at de bedre skal kunne ivareta sine oppgaver. Det er store ulikheter i inntektsgrunnlaget og driftsutgiftene blant landets 428 kommuner. Små, tynt befolkede kommuner, som Bykle, hvor elevene bor spredt, har høyere driftsutgifter per elev enn i store kommuner hvor elevene bor sentralt, som f.eks Arendal. Sammenslåing av små kommuner til større «robuste enheter» er ikke nødvendigvis et absolutt premiss for å nå nasjonale mål i utdanningspolitikken. Bykle kommune er et godt eksempel på det. Regjeringen har klokketro på markedsliberalismen og unnlater å iverksette mer statlig styring og tiltak for å utligne forskjellene som råder mellom fattige og rike kommuner helt på linje med KS’ styringsfilosofi.
Regjeringen bekymrer seg heller ikke nevneverdig mye over den lave ressursbruken i enkelte kommuner som Riksrevisjonen har påvist. Ulikhetene betyr ikke at elevene lærer mindre hevder kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, – Jeg er mest opptatt av at det er ulikheter i hva elevene lærer, men det er ikke automatisk sammenheng mellom hvor mye penger man bruker på skole og hvor mye man lærer.
Det er lite som tyder på at regjeringen vil styrke kommuneøkonomien og sørge for bedre rammebetingelser. Regjeringen vil, i det fremlagte statsbudsjettet for 2015, heller redusere formueskatten enn å styrke offentlig sektor. Offentlig sektors driftsutgifter får et generelt kutt på 0,2 prosent (1,4 milliarder kroner)
– De frie inntektene har økt med 4,4 prosent. Men med justeringer for bl.a demografi, nye beregningsmetoder, økt pensjon og justering av underdekning av barnehageplasser, gjør det at økningen i de frie inntektene ikke er der lenger, sier Ragnhild Lied. Lønnsutgifter til lærerne er den desidert største utgiftsposten i grunnskolen. Når kommuneøkonomien «strupes» ytterligere er det innlysende hvor kuttene iverksettes. Kommunene tvinges til å innføre større klasser og kutte i lærerstillinger. Da er regjeringens satsing på videreutdanning og kompetanseheving lite verdt.
Inntektsgrunnlaget spriker mellom kommunene i vårt eget fylke. Bykle er en rik kraft kommune med høy skatteinngang, mens Vegårshei er en fattig kommune med lav skatte inngang. Men det er ingen grunn til at elevene i Vegårshei dermed ikke skal få et likeverdig opplæringstilbud som elevene i Bykle, heller ikke som elevene i Arendal, for den saks skyld.
Det kan ikke være slik at vegårsheiingenes skoletilbud er prisgitt markedskreftene. Dessverre vil slike utslag gi seg med dagens inntektssystem og fravær av statlig tilsyn med kommunenes bruk av frie inntekter. Regjeringen må styrke offentlig sektor og kommuneøkonomien. Den må føre bedre tilsyn med kommunenes lovpålagte oppgaver og forvaltning av inntektene. Den må lovfeste en nasjonal ressursnorm for lærertetthet og gruppestørrelse, som sikrer elever i hele landet et likeverdig opplæringstilbud. Det handler om å bevare enhetsskolen.
Ditt postnummer skal ikke ha betydning for hvor god skole barnet ditt skal gå på.
Vidar Iversen Lærer Stinta skole Arendal
