fbpx
Annonse:
Grete A. HusebøAnsvarlig Redaktør
Grete A. HusebøAnsvarlig redaktør

Nytt år samme gamle muligheter?

I årets første utgave av Arendals Tidende kan du lese om 17 år gamle Silje Ellingsen som er kåret til Sørlandets sangtalent i en konkurranse regissert av Sørlandsbandet Clutterbillies. Den unge jenta som ble interessert i musikk av å høre på farens platesamling er på mange måter talende for den følelsen mange av oss har plantet dypt ned i magenakkurat nå. Hun vil leve av å gjøre akkurat det hun selv ønsker, hun vil bli stor innen musikk og hun vil til countrymusikkens mekka Nashville for å realisere seg selv. Silje trenger ikke å inngå nyttårsforsetter, hun jobber kontinuerlig og utrettelig med det som er viktig for nettopp henne.

Nettstedet Twitter har sjekka hva som er de vanligste nyttårsforsettene i den engelsktalende delen av verdens befolkning. Vi mennesker er først og fremst opptatt av å trene mer når den gamle kalenderen erstattes med tolv nye papirark på veggen. Dernest har mange av oss bestemt oss for å være lykkeligere, bli tynnere, slutte å røyke, koble av, slutte å drikke, elske seg selv høyere og jobbe hardere. Ingen store overraskelser der, alt i alt ganske overfladiske, generelle forsetter.

Å inngå nyttårsforsetter er en tradisjon som stammer helt tilbake til babylonernes tid, rundt 1700 år før vår tidsregning starter. Ved inngangen til hvert år lovte babylonerne sine guder at de skulle gi tilbake ting de hadde lånt og betale sin gjeld. I romerriket rundt 800 år f.v.t. var det viktig å be til guden Janus, som var herre over alle portene, døråpningene og enhver slutt. Oldtidens romere ba om at januar skulle bli en god måned. I middelalderen avga ridderne nye løfter om sin ridderlighet idet jula tok slutt. Vi ser også paralleller til nyttårsforsettene i religiøse tradisjoner som jødedommen. Det jødiske året slutter med Yom Kippur, en dag hvor man skal reflektere over alt man har gjort, og både gi og få tilgivelse.

Nyttårsforsettenes svært dype røtter viser at mennesket alltid har hatt behov for å markere en start og en slutt i den evige hverdagen livet til syvende og sist er. Vi har behov for å reflektere over hva vi bruker livet vårt på, og behov for å gi oss selv et løfte om endring der vi ikke føler oss gode nok. Nyttårsforsettene har alltid vært et symbol på menneskenes behov for selvrealisering, men der vi tidligere ba til gamle guder, bruker vi i dag mobiler, nettbrett eller PC-er til å slenge ut et løfte til det største abstrakte fenomenet vi har i hverdagen vår i 2015, Internett. Et løfte om å trene mer eller slanke seg betyr lite med mindre det ligger dypt inne i deg og bygger på en refleksjon over at det er nettopp det du trenger for å bli lykkeligere i møtet med den nye hverdagen hvor isen på bilen skal skrapes, bleier skal byttes og et ubehagelig høyt antall timer foran TVen skal tilbakelegges.