fbpx
skip to Main Content

Eldreomsorg i Arendal. Finnes det?

Er eldreomsorgen i Arendal blitt en post der politikerene kan kutte i budsjettet og kommunen sette ubruklige folk i arbeid?
Jeg må bare spørre, for denne historien jeg skal fortelle om nå er faktisk helt sann, og dette sjedde i mars 2016 i Arendal. Selv om man ikke skulle tro det, så finnes det hjemmesykepleiere som absolutt ikke er i stand til å tenke selv, og når de gjør det, så skjønner man jo raskt det at det beste er at noen tenker for dem, for hvis ikke så blir det helt feil.
Så til saken:
En dame på 95 år fikk skadet knærene da ho falt ut av sengen i sin leilighet i en seniorbolig i Arendal. Hjemmesykepleierene fant ho på gulvet, og fikk ho til sykehus (hun kunne ikke gå på beina). Der blir ho ett par døgn, til sykehuset ikke kunne ha ho der lengere og med litt om og men så blir ho overført til Myratunet. Der finner de ut at ho er sterkt rammet av demens (ho kan fremdeles ikke gå/reise seg da ho har smerter i beina). Ho blir der tre-fire dager før de sender ho hjem!!!!! (Bare det er ganske utrolig) Familien får beskjed at ho blir kjørt hjem igjen, men familien sier at det ikke går. Ho må ha mye hjelp, og de andre i familien har det som mange andre familier, mye å gjøre, og kan ikke følge ho opp så mye som ho trenger. Dette blir (selvfølgelig) overhørt, og den demense damen på 95 år med knær som ho ikke kan gå på, blir plantet ned i stolen sin i leiligheten, med lovnad om at hjemmehjelp vil komme innom 3-4 ganger i døgnet med bl.a toalettbesøk og mat. Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Trygghetsalarm har ho også, så dette mener de at vil gå helt fint. Jeg vil nok en gang nevne at ho ikke kan gå/reise seg på bena sine, og ho har fått på seg en bleie. Damen, som sakt er demens, trykker veldig ofte på trygghetsalarmen ofte uten grunn, og av og til med god grunn bl.a så må hun ha hjelp til å gå på do. Men på gunn av at ho trykker så mange ganger på trygghetsalarmen så vurderer de å ta den i fra ho!!! Det vil nok hjelpe en dement dame på 95 år!!! Da føler ho seg nok trygg i sin egen leilighet!!! Fasiten blir at ho får beholde nødalarmen, men et par dager sener, kommer familien på sitt daglige besøk, og der finner de en lapp som hjemmesykepleieren hadde skrevet, og der sto det at hun ikke måtte trykke på trygghetsalarmen, bortsett fra når ho må på do. Der står også at hvis ho «bare» skal tisse, så kan ho gjøre det i bleia!!! (Der ser vi viktigheten at enkelte hjemmesykepleiere ikke må tenke selv). Så, en dag senere, kommer familien (som forøvrig er på besøk hos ho minimum 1 gang i døgnet, ofte mer) kl 15. Da sitter damen i stolen i stuen sin, sulten og tørst, for ho har ikke fått mat siden frokost!!! Hvor pleieren har vært henne er det vel bare vår herre og pleieren selv som vet. Da ho fikk frokost så fikk pleieren ødelagt døren på oppvaskmaskinen da hun ryddet. Det kan selvfølgelig skje hvem som helst det, men hvem skal erstatte det? Noen dager senere finner familien ho sittende i stolen sin, den samme stolen ho sitter i når hun spiser, ser på tv, sover middag og trykker på trygghetsalarmen, fordi ho kan ikke bevege seg selv, og ved siden av den stolen hadde de satt dostolen!!! I stua!!! Dama klarer jo ikke selv å komme seg over i den stolen!! Hvorfor i alle dager skulle noen tro at bare vi får dostolen inn i stua, så har vi løst et problem?!! Kan ikke de som jobber med dette se tydelig, det kan ihverfall jeg se, og jeg jobber ikke i helsevesent en gang, at her er det en eldre dame som trenger å komme på et pleie/aldershjem? Jeg håper at dette er et engangstillfelle, men jeg har mine tvil. Familien har nå søkt plass på pleiehjem, men det er fult over alt. Og ser ikke politikerene at det er behov for flere gamle/pleiehjem i komunen, eller må vi vente til vi får slått sammen noen kommuner for da vil alt bli så mye bedre?
Så vil jeg gjerne til slutt spørre: Er det virkelig nødvendig å måtte grue seg for å bli gammel i Arendal? For slik behandlig som dette her burde ingen gamle i Arendal/Norge ha. Man skulle kansje, når man blir pensjonist (med fare for å bli kalt rassist), forsøke å søke om å bli en innvandrer i eget land, for da får man det meste servert på et sølvfat, og penger er det jo nok av, men det er en helt annen sak.
Jeg lurer på om noen i hjemmehjelpen og gjerne politikere ville ta seg tid til å svare, eller er dette en så flau sak at ingen tørr å kommentere dette? Jeg synes ikke dette skal gå hus forbi.
Hilsen en gammel gubbe på 45 år som gruer seg til å bli gamel i Arendal kommune hvis dette fortsetter.
Kai Inge F. Hanssen

Back To Top