Ungdom og psykisk helse
POLITIKK:
Samfunnet har blitt mer rettet mot prestasjon. På internett er det fullt av blogger som forteller om nesten perfekte liv eller kropper. På busstoppet, i aviser og ukeblader er det veldig ofte bilder av retusjerte kropper.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Antallet på barn og unge som selv rapporterer om psykiske plager, er kraftig økende.
Det er vanskelig å finne gode virkemidler som kan gjøre det enklere for ungdommene som sliter. Vi kan styrke skolehelsetjenesten og psykiatrien. Men finnes det andre ting vi kan gjøre for å dempe alt presset ungdom møter i dag?
Antallet på barn og unge med psykiske plager har hatt en dramatisk økning de siste tiårene.
De aller fleste barn og unge i vårt land har det godt. Det norske samfunnet har i de siste tiårene hatt en kraftig vekst i levestandard. Mange barn og unge har likevel en følelse av å ikke mestre de krav og forventninger som stilles til dem. Dette kan gi en følelse av utenforskap til samfunnet de lever i.
I moderne tid har vi sett en dramatisk utvikling mot individualisering. Mange elever opplever mobbing i skole hverdagen. Dette leder også blant annet til høy drop-out rate.
Det er en utfordring at vi har vansker med å dokumentere effekten av tidlig innsats. Derfor må dette styrkes. Når de vanligste psykiske lidelsene er angst, depresjon og rusrelaterte lidelser, må dette fokuseres på i analysene. Vi ser blant annet at uførepensjon innvilges i gjennomsnitt ni år tidligere for psykisk lidelser enn for kroppslige lidelser. Denne gruppa utgjør et stort antall i arbeidsfør alder og er vår største helseutfordring.
Når man omtaler psykisk helse og press, er det ofte unge jenter som nevnes spesielt. Likestillingspolitikken viser seg å være tvingende nødvendig for å forebygge psykiske lidelser. Det er kortere vei for unge menn enn for unge kvinner, til å ta livet sitt. Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt i Norge.
Det er nødvendig med kompetanseheving for lærere, rådgivere og helsepersonell for å bli bedre i stand til å kunne oppdage problemer hos elevene på et tidlig tidspunkt og kunne sette i verk egnede tiltak. Både elever og skole skal bli trygge på å oppsøke råd eller hjelp fra de andre tjenestene om de har behov for det. Tiltaket skal også styrke skolen i å skape et helsefremmende miljø rundt elevene.
Det er nødvendig med flere lavterskeltilbud, herunder uorganisert innen idrett, på tvers av kjønn og alder. Det å være med på fotballeller håndballaget gir mer enn bare fysisk aktivitet. Det gir følelsen av samhold i ei gruppe som føler med seg. Dette må til for at flere ungdommer skal få lyst til å holde på med en aktivitet på fritiden.
Det må lages en egen plattform for anti-mobbingsarbeid i Arendal. Det er en høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, blir sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet. Mobbing kan veldig fort bryte ned egenverd og gjøre stor skade på selvtillit og selvbilde. Det å være i ungdomsfasen betyr at man utsettes for veldig mange nye krav.
Barn og unge trenger heldagsskolen med tilhørighet og likhet for å dempe presset. Dersom det er opp til foreldres bakgrunn og ressurser om barna blir flinke på skolen, må samfunnet legge til rette for at slike skjevheter reduseres. Heldagsskolen er et viktig og riktig grep i den retningen.
Fra individualisering til fellesskap. Mangel på tilhørighet og mestring kan få alvorlige følger, som ofte igjen kan knyttes til utvikling av adferds/rus-problematikk og avhengighet hos unge. Vi ser en økende individualisering og fellesskapet svikter. Ungdomskriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem i Norge, ofte i nær relasjon til overnevnte problematikk. Mange familier er avhengige av ekstra tiltak og hjelp for å ta vare på barna, og nær 50 000 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2010. Dette var 7,1 % flere enn året før. Det er behov for en bred og tverrfaglig satsing på et bedre oppvekstmiljø for å forebygge problemer som psykiske vansker, inaktivitet, rusmisbruk, vold og kriminalitet. Det er viktig å prioritere forebygging av sosiale problemer for å sikre at unge gjennomfører utdanning og senere kommer i arbeid. Vi ser at arbeidsledighet ikke bare er et samfunnsproblem, men også en personlig utfordring.
Det aller mest fornuftige er å satse på en statlig reform og storsatsing på psykisk helse i Norge gjennom en felles plattform. For Arendal kommune ønsker vi øremerkede midler som fordeles slik: Etterog videreutdanning og kompetanseheving Psykisk helse (helsesøstere, psykologstillinger, gratis prevensjon o.l.) Kultur og idrett Lavterskeltilbud
Rune Sevre 1. kandidat Arendal SV