fbpx
skip to Main Content

Det store kompetanseranet

15.juni vedtok Stortinget endringer i Opplæringsloven, som omhandler krav om kompetanse for å undervise i fag.

Lærere med en tidligere godkjent kompetanse frykter at de ikke lenger får jobb som lærer. Dette framstår som et kompetanseran. Lærere blir frarøvet anstendigheten i et yrke der de kanskje har stått på i 10-20 år med godkjent kompetanse. Dette er elendig politisk håndverk, dårlig lederskap og slett ikke noe ”lærerløft”, – tvert imot: en storstilt degradering av dyktige lærere.

Regjeringen angir selv i strategidokumentet til Lærerløftet at «.. Omtrent 38 000 lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen, vil ikke oppfylle de foreslåtte kravene, ifølge kartleggingen…» Det er ikke lenger nok å være utdannet allmennlærer. Lærere skal ha fordypning i norsk, matte og engelsk hvis de underviser i disse fagene. Lærer i fast stilling nå ha minst 30 studiepoeng  på barnetrinnet og 60 studiepoeng i henholdsvis ungdomstrinnet og videregående. På barne- og ungdomstrinnet er kravene gitt med tilbakevirkende kraft. I praksis fører endringene til at mange lærere gjøres ukvalifiserte over natten.

Det som opprører lærerne, er at kravene nå skal gjelde alle, også de som ble utdannet før 1. januar 2014 og har undervist i skolen i mange år.

Dette er en politisk skamplett som det er vanskelig å finne sidestykke til. Bare Sp stemte mot forslaget. Resten av Stortinget stemte for.

Utdanningsforbundet kjempet i høringsprosessen mot at endringene ble gitt tilbakevirkende kraft, fordi man så at de vil føre til uakseptable konsekvenser for både lærere og elever. Stikk i strid med innvendingene både fra Utdanningsforbundet og mange andre høringsinstanser, deriblant KS, valgte regjeringen likevel å gjennomføre lovendringene. Dette lovvedtaket uttrykker mistillit til 38 000 lærere som står på hver eneste dag, men som nå blir degradert og får en mangellapp heftende ved sin lærergjerning. Regjering og Storting har med dette grepet svekket autoriteten læreren trenger i klasserommet.

Det er ikke lærernes kompetanse som er hovedproblemet i skolen, men derimot overfylte klasser, knappe ressurser, elendig inneklima, tidstyver og skjemavelde. Lovvedtaket er en provokasjon mot hele profesjonen, i særdeleshet mot allmennlærerne, selve ryggraden i skolen.

Når regjeringen gir kompetansekrav for undervisning i fag tilbakevirkende kraft, sender de et signal til svært mange lærere som gjør en god jobb i skolen om at de ikke lenger er fullt ut kvalifiserte til den jobben de gjør. De må ta fagene opp igjen for å fortsatt kunne undervise og ha formalitetene i orden.

Lærere har aldri vært mot økt kompetanse. Det er faktisk ikke det dette dreier seg om. Det handler om å gi lover tilbakevirkende kraft. Dette taler tydelig mot intensjonen i Grunnlovens § 97: «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft».

Ved organiseringen av opplæringen vil arbeidsgiver nå være forpliktet til å sette lærere som oppfyller de formelle kravene til antall studiepoeng til å undervise i norsk, matematikk, engelsk og samisk på barne- og ungdomstrinnet.  Bare hvis det ikke finnes et tilstrekkelig antall lærere tilgjengelig som oppfyller de formelle kravene vil arbeidsgiver kunne benytte andre lærere til undervisningen. Helt nyutdannede lærere som oppfyller kompetansekravene, eller eldre lærere som oppfyller de formelle kompetansekravene, men kanskje ikke har undervist i faget på mange år, må dermed (og uten unntak) foretrekkes på bekostning av lærere som måtte mangle ett eller flere studiepoeng, uansett hvor kompetente de ellers måtte være til å gi god undervisning.

Når kompetansereglene er gitt tilbakevirkende kraft, vil det for mange grunnskolelærere dessuten være tilnærmet umulig å bytte jobb til en annen skole eller en annen kommune, ettersom de ikke lenger vil oppfylle kravene til å bli fast tilsatt for undervisning i de mest sentrale fagene.

De nye kompetansekravene gjelder ikke for midlertidig tilsatte. Som følge av endringer i Arbeidsmiljøloven  §14-6 har har kommunene etter 1. juli samtidig fått økt anledning til å tilsette midlertidig. Det kan føre til at arbeidsgiver velger å benytte midlertidig tilsatte lærere uten formell kompetanse i full stilling, i stedet for å tilby fast tilsetting til lærere som ikke oppfyller de nye kravene fullt ut.  Utdanningsforbundet har allerede mottatt meldinger om at arbeidsgivere gir lærere med godkjent lærerutdanning lønn som ufaglærte i deler av stillingen, og begrunner dette i de nye kompetansekravene. Dette er helt uakseptabelt.

Med de nye kompetansekravene har regjeringen i realiteten innført en plikt til å ta videreutdanning. Hvis det nå blir nødvendig for en lærer å ta videreutdanning etter at en lov med tilbakevirkende kraft har medført at læreren ikke lenger er kvalifisert, som må videreutdanningen skje uten omkostninger for læreren.  Regjeringen kan ikke innføre en plikt til å ta videreutdanning uten samtidig å innføre en rett.  Når heller ikke satsingen på videreutdanning økes i forslaget til statsbudsjett for 2016, er det uansvarlig av regjeringen å stå fast på kompetansekravene.

Skoleeierne/kommunene er gitt dispensasjon til å avvike de nye kompetansekravene i 10 år. Men innen 2025 må 38000 lærere ha fått videreutdanning og nødvendige studiepoeng for å fortsette i jobbene sine. Dét blir ikke billig. Kunnskapsministeren har lagt ansvaret til den enkelte skoleeier/kommune å følge opp kompetanseløftet. Men det kan ikke være slik at den enkelte kommune skal dekke det som mangler innenfor finansieringsmodellen i ”Kompetanse for kvalitet”, når årsaken til behovet for kompetanseutvikling så åpenbart er regjeringens endringer i kompetanseforskriften. Denne tilleggsregningen må staten ta.

Utdanningsforbundet og alle gode krefter må fortsette å arbeide tett opp mot myndigheter og sentrale aktører for å synliggjøre de uheldige konsekvensene både for lærere og elever av at de nye kompetansekravene gis tilbakevirkende kraft.

Er lovvedtakets tilbakevirkende kraft juridisk holdbar ? Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør seg gjeldende gir Grunnlovens § 97 en viss adgang til å gi lover tilbakevirkende kraft. Men rikets sikkerhet stod neppe i fare ved ikke å endre kompetanseforskriften.

Politikerne kan ikke ha skjønt konsekvensene av det famøse lovvedtaket av 15. juni. Eller har de med viten og vilje valgt å spenne beinkrok på 38 000 lærere og nærmest begått et ran ?

 

Vidar Iversen,

Lærer Stinta skole, Arendal

Back To Top