fbpx
Annonse:

Det iranske presteregimets rivaler og medienes ødeleggende bjørnetjeneste

Ondskapen i det iranske presteregimet ble synlig alt fra første dag i revolusjonen i 1979. Deres funksjon og plass i verdenssamfunnet kan sammenlignes med en pest, utfra aggressiv ideologi om å spre «revolusjonen» i Midtøsten og utover i verden. Iran ble en «Islamsk Republikk» og har utviklet seg til en alvorlig trussel mot verdenssamfunnet.

Folkets Mojahedin (MEK) og den koalisjonen de er en del av (NCRI), var de første som avslørte det iranske regimets atomprogram, – et alvorlig nederlag for regimet. Det er ingen tvil om at regimet vil hevne seg på MEK og derfor tyr til alle midler i et forsøk på å svartmale dem.

I 2011 skrev jeg et innlegg på Venstres nettside om det iranske regimets «nye» krigsføringsmetode mot MEK/PMOI fra 1980-tallet.
Ifølge en rapport utarbeidet av Bekjempelse av Terrorisme – Teknisk Support Office (CTTSO) er en hovedoppgave for Irans departement for etterretnings- og sikkerhetstjeneste (Ministry of Intelligence Services [MOIS]) å drive psykologisk krigføring mot Folkets Mojahedin (MEK/PMOI). Rapporten understreker at MOIS rekrutterte tidligere medlemmer av MEK og brukte dem til å lansere desinformasjonskampanje mot MEK.

Kamal Khoshnood. Arkivfoto

Den årlige rapporten fra Tysklands føderale kontor for beskyttelse av grunnloven (BvF), publisert i september 2012, viser at MOIS’ hovedoppgave er å identifisere og kartlegge opposisjonsgrupper utenfor Iran.

Presteregimet misbruker ytringsfriheten til å demonisere MEK/PMOI
Dr. Alejo Vidal-Quadras, presidenten i Den internasjonale komiteen for søken av rettferdighet (ISJ) skrev nylig en svært interessant artikkel som et svar til DNs ”rapport/artikkel” om Folkets Mojahedin. Vidal-Quadras’ innlegg beskriver godt hva vi eksil-iranere i Norge mener om Engdals rapport/artikkel om Mojahedin:

” Det er en felles forståelse i Europa om ytringsfrihet og frie medier. Dette er grunnleggende prinsipper som garanterer et demokratisk samfunn. Diktatorer bruker også media til å presse gjennom egne punkter og konsolidere sin regel. Når først vestlige medier begynner å tjene diktatorer, er det den største trusselen mot demokratiet. Dette er et fenomen vi har opplevd flere ganger siden 2. verdenskrig.

En av de bitre erfaringene i denne forbindelse er den tilnærmingen noen i den vestlige pressen har tatt overfor den religiøse diktatoren som styrer Iran. Dette er et regime som undertrykker ytringsfrihet og media på hjemmebane, men utnytter disse frihetene i de vestlige landene. Mange i vestlige medier er sin rolle og funksjon bevisst, mens andre er uvitende om sin ødeleggende funksjon. De insisterer på sine argumenter og prøver aktivt å ignorere motstandsbevegelsens advarsler. Det virker som redaktøren i DN ikke vil ta MEKs faktabaserte informasjon om presteregimets mange triks mot sine motstandere på alvor. Han virker så naiv at man kan trygt si om han tror dette ikke er gjeldende i Norge! Noe som fører til forvirring hos norske lesere og ikke minst er det bare presteregimet som vil tjene på denne usmakelige artikkelen med uten tyngde og sannhetsgestalt.

Mojahedin og Dagens Næringsliv
En detaljert undersøkelse er utført av ISJ om uttalelsene og brev utstedt av den iranske opposisjonen i forbindelse med Dagens Næringslivs 15. juni artikkel, og de e-postene som ble utvekslet mellom reporteren Engdal, DN-redaktøren og representanten fra NCRI og juridisk rådgiver for PMOI / MEK i Albania. Konklusjonen i denne undersøkelsen viser tydelig en politisk dagsorden i tråd med Teherans falske kampanje. ISJ har hatt støtte fra tusenvis av parlamentarikere over Atlanteren de siste årene, og har blant annet gjennomført nøyaktig forskning om både regimet og PMOI/MEK og NCRI.

ISJ har deltatt sammen med medlemmer av Mojahedin i flere rettssaker gjennom 20 år nå. ISJ har en rekke dokumenter som viser resultat av samarbeid, forskning og ansikt-til-ansikt -intervjuer av parlamentariske delegasjoner og advokater med medlemmer av PMOI og NCRI. Videre står det i artikkelen at hovedhensikten ved publisering av denne undersøkelsen er å advare media generelt, og DN spesielt, om Teherans agenda for å infiltrere pressen i Norge. Dette er rett og slett en bjørnetjeneste som gir mat til diktatoren, ikke noe annet.

Redaktøren har skrevet til PMOIs juridiske rådgiver i Albania at DN fokuserer på ‘’undersøkende journalistikk’’, og at journalisten er en’’ undersøkende reporter’’.

Hva var bakgrunnen til at denne reporteren og avisa ‘’plutselig’’ innser nødvendigheten av at PMOI, den eneste organiserte motstandsbevegelsen til det iranske teokratiet, skulle undersøkes?

-Hvorfor har de mislyktes så langt for å undersøke det iranske regimets menneskerettighetsbrudd eller terrorisme?

-Hvorfor har journalisten ikke undersøkt de ulovlige aktivitetene som pågår daglig i det iranske regimets ambassade i Oslo?

-Hvorfor har ikke avisen undersøkt saken om Mohammad Davoudzadeh Louloui (en iransk terrorist og en norsk statsborger), som ble arrestert i Danmark og har nært forhold til det iranske regimets ambassadør i Oslo?

-Hvorfor har denne ‘’undersøkende reporteren’’ ikke dekket det iranske regimets angrep på et norsk skip i Fujairah?

DN – redaktøren skriver” I et demokrati må både stater, organisasjoner og innflytelsesrike personer akseptere å bli utsatt for undersøkende journalistikk. Den beste måten å håndtere dette på er å svare på de spørsmålene som blir spurt.’”

Dette prinsippet har PMOI konsekvent respektert.

I juli 2017 sa den tidligere iranske etterretningsminister at regimet bruker journalister og forretningsmenn til å fremme sine etterretningsplaner. Redaktøren uttrykker støtte til reporteren som en “prisbelønt journalist.” Men med all respekt har erfaringene fra fortiden vist at vinnende priser ikke skaper immunitet for profesjonelt mislighold.

Man forventer av en erfaren journalist at han har nok ekspertise til å innse hvem vil tjene mest på hans reportasje. Presteregimet er trolig dypt takknemlig overfor naive DN.

Mullaregimets vaklende periode har funnet denne metoden av terrorisme for å demonisere all denokratisk motstand. Et tidligere medlem av MEK sier at MEK har ødelagt hennes liv og anklager MEK for å fjerne eggstokkene hennes. Presentasjonen av disse påstandene, uten å nevne navnet på den berørte personen eller datoen for de påståtte forbrytelsene som tilskrives PMOI, er skremmende og oppleves forferdelig for alle som kjenner PMOIs historie og deres hederlige kvinner i Ashraf. Men i likhet med andre tilfeller er denne beskyldningen også oppfunnet siden begynnelsen av mullahregimet . Fars nyhetsbyrå for det islamske revolusjonærgarden (IRGC) skrev for 7 år siden at “PMOI, i et forferdelig umenneskelig scenario, implementerte en plan for å sterilisere kvinner i løpet av oppholds årene i Camp Ashraf for å eliminere morens hengivenhet eller mulig tilbakelevering av kvinner til forholdene før. ” (Fars News Agency 14. november 2012).

Regimets Mashreq News: “Mer enn 150 kvinner ble utsatt for steriliseringskirurgi.”
Et viktig poeng med disse personenes påstander om organisasjonen, MEK/PMOI, minner meg om et historisk eksempel da britisk kolonialisme hevdet at Mahatma Gandhi, som ledet anti-voldsbevegelsen, slo sin kone. Denne Goebbels-løgn er nøyaktig designet som påstanden av en leiesoldat, Fereshteh Khalegh Hedayati, som hevder at hun har, i en alder av ca. 50 år, blitt tvunget til å gjennomgå en kirurgisk fjerning av livmor til å bli sterilisert.

Dessuten har jeg bemerket hvordan det kunne være mulig at en enkelt person, som Freshteh Khalaj Hedayati, oppdaget at hun var medlem av en forferdelig organisasjon etter 30 års medlemskap! At de ”plutselige” oppdagelsene er et felles trekk blant disse få folk som ikke makter å være med i krigen mot presteregimet. Dette er et kjent fenomen hos oss alle sympatisører av MEK. Vi ser dem som ”offer ”av presteregimet og ikke noe mer. Vi vet at presteregimet og deres lobbyister vil misbruke slike svake, forvirrede og paranoide individer. De misbruker også media i et komplisert innspill slik at deres innbilte scenarier spres ut i deres falske propaganda mot MEK. Det er klart at media må være ekstra forsiktig når de skal nærme seg til slike sensitive saker. Det er alltid lov å snu seg for å reflektere sine handlinger. Det gjelder også DN.

Vi ønsker inderlig at DN skal innse sin bjørnetjeneste i reportasjene om MEK/PMOI. Vi mener redaktøren skal gripe inn og ikke la avisen og journalisten bli uønsket verktøy i Mullahsregimets ønske om å oppnå sine mål, og forberede grunnlaget for drap på de iranske flyktningene i Albania.

Iranske Politiske Fanger for Fritt Iran (IPFFI)
Kamal Khoshnood