fbpx
skip to Main Content

Den nye samfunnskontrakten

«Det er ikke så godt å si» lyder et kjent munnhell. Nei det er sannelig ikke alltid så godt å si om man skal legge bredsiden til og tale tydelig eller om man skal velge den mer diplomatiske veien og kanskje «gå stillere i dørene». Hver enkelt må selv bedømme hva som er mest effektivt i sykehusstriden mellom Arendal og Kristiansand, og lokale politikere som moses mellom lokal lojalitet og sentrale vedtak fra sine parti i disse dager.

Akkurat nå sitter noen hundre unge mennesker rundt omkring i fylket vårt og lurer på om de kan være så heldige å få tilbud om den læreplassen de har søkt fylkeskommunen om. Læreplassen er slutten på deres videregående opplæring og etter to års forberedelse i skolen er de nå klare for ytterligere to læreår i bedrift, før de får sitt fagbrev. Arendals Tidende har tidligere skrevet om den utfordringen vårt utdanningssystem møter når det ikke kan fremskaffes nok læreplasser. Her vil noen unge få et tilbud om læreplass og noen ikke. Våren 2012 stod de som bestemmer her i landet og forklarte at nå skulle antall læreplasser opp og regjeringen, skolemyndighetene og partene i arbeidslivet, klinket glass og gav oss Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Innen utgangen av 2015 skulle antall læreplasser ha økt med 20% hurra!! Nå er vi der, ja i 2015 altså, og hvor ble læreplassene av? Ikke visste Odd Børresen heller hvor anorakkene ble av, men det er en helt annen historie.

Så vil noe si at det er noe igjen av året 2015, men Arendals Tidende våger likevel å spå at dette kommer de brave parter i arbeidslivet og politikere ikke til å få til, denne gangen heller. Med påstanden «igjen» henviser vi til de samme parters lovnad om at det skulle fremskaffes totalt 20 000 læreplasser årlig i landet når skolereformen Reform-94 ble innført i 1994, den såkalte samfunnskontrakten mellom partene i arbeidslivet. Nå over 20 år etterpå vet vi at det aldri noen gang har dukket opp 20 000 læreplasser. Vi kan med sikkerhet si at her er det noen som ikke innfrir! Sørgelig er det at denne så flotte yrkesutdanningen vi har ikke blir slik samfunnet hadde håpet og trodd. Så vil noen si at ja, men er det ikke slik at fylkeskommunen skal tilby å kunne få fagbrev gjennom skolen? Jo slik er det og kanskje må vi innse at yrkesopplæringen i fremtiden i større grad må foregå i skolen og i mindre grad ute i bedriftene. Dette hindrer imidlertid lærlingene å få den mengdetreningen de skal ha gjennom en lærlingperiode i en bedrift, og det vil gå utover kvaliteten på faget.

Om ikke utfordringene med mangel på læreplasser var stor nok så melder mediene nå bredt om utfordringene med antall unge uføre. Ifølge NRK er det nå 20 000 unge uføre under 35 år i Norge. Hver ung ufør som aldri kommer i jobb vil motta ti millioner kroner i trygd frem til pensjonsalder. Ledende økonomer som professor Victor Normann er opptatt av dette spørsmålet og fagøkonom eller ikke så ser alle at det å kunne gå fra trygd til arbeid er selve investeringen et samfunn kan gjøre. Her vil den enkelte få en økt livskvalitet og samfunnet vil kunne frigjøre ressurser til andre formål enn å utbetale trygd. Arendals tidende skal være den siste til å dømme noen som i tidlig alder grunnet sin helsesituasjon ikke kan delta i arbeidslivet. Likevel er det slik at en kan mistenke overgangen fra det å være ungdom i skolealderen og veien videre inn i arbeidslivet til og ha noen utfordringer som for mange blir store. Her er uten tvil fullført videregående utdanning en faktor som kan hjelpe den enkelte fra skolelivet til arbeidslivet.

Den neste «Samfunnskontrakten» bør kanskje være et løft for å hjelpe noen av disse 20 000 unge uføre inn i arbeidslivet. Kanskje kan ikke alle jobbe fullt, noen mangler kvalifikasjoner og andre igjen klarer ikke helt å markedsføre seg selv når det kommer til jobbintervju, men…

La oss ta et krafttak for å bremse opp økningen av unge uføre. Du trenger ikke lete for å finne noen, for de er der, et sted nær deg.

Back To Top