Varsellamper hos attføringsbedriftene

I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese at tjenestene til bedrifter som jobber for å få mennesker tilbake i arbeidslivet, eller sysselsette dem som ikke passer inn i arbeidslivet, blir satt ut på anbud. I et sosialt perspektiv er det helt absurd.

Hvert menneske som havner på hos Durapart, Torbjørnsbu Verksted eller Proflex har sin egen historie og sitt eget ønske om utvikling. Noen har kanskje slitt med rus eller andre problem hele eller deler av livet, og aldri funnet sin rolle i arbeidslivet. Noen har kanskje alvorlige fysiske eller psykiske plager som hindrer dem i å beholde en jobb. Og noen har rett og slett gått på en smell, og trenger hjelp til å finne en ny retning å utvikle seg i.

Når mennesker havner i denne situasjonen er det viktig at de møter erfarent personell som kan hjelpe dem på best mulig måte. Ikke minst må tiltak igangsettes raskt. Interesseorganisasjonen for attføringsbedrifter frykter at det ikke blir tilfellet med en anbudsordning. Idet hvert åremål da utgår, vil det nemlig bli nødvendig for anbuds vinneren å oppgradere og omrokkere virksomheten til det nivået anbudet krever. Samtidig som det allerede kan ha gått flere måneder før brukeren av attføringstjenesten får innvilget hjelp, kan det også gå flere måneder før hjelpen kan igangsettes. Tre, fire, fem, seks eller syv måneder uten noe å bruke dagene sine på, gjør ikke akkurat underverker for selvrespekten.

Som på de fleste andre arbeidsplasser er variasjon i staben en nøkkel til suksess. Nye krefter og nye ideer er viktig, og ikke minst bør vi våge å gi ungt talent rom til å vokse. Samtidig er det helt nødvendig å ha erfaring innen faget tilgjengelig på arbeidsplassen. Trygge mennesker som har mange års erfaring under beltet vil møte brukere av attføringstjenester på en egen og verdifull måte.

Sist, men ikke minst har denne saken et arbeidslivsperspektiv. I alle tilfeller vil anbudsordningen gjøre både erfarne og uerfarne menneskers jobbhverdag mindre trygg. Anbudsutsetting av etablerte bedrifter betyr lite trygghet for disses ansatte. Dette igjen betyr at innleiing av personell ved behov blir et nødvendig alternativ til fast ansettelse. Å hjelpe mennesker å utvikle seg er en jobb det står respekt av, og når denne kompetansen ender opp som kasteballer mellom kommersielle virksomheter bør varsellampene for rekruttering til yrket lyse.