«Cities for life»
Cities for life er et verdensomspennende nettverk av byer som arbeider mot dødsstraff.
Det består av over 2000 byer i mer enn 90 forskjellige land som markerer sin motstand mot dødsstraff hvert år den 30. november. Dette gjøres ved å lyssette ett av byens signalbygg og aksjonere for et rettssystem uten dødsstraff. Hensikten er å få styresmakter og vanlige mennesker til å tenke igjennom sitt standpunkt til dødsstraff.
Arendal formannskap vedtok i 2014 å slutte seg til nettverket Cities for life etter oppfordring fra Ungdommens bystyre. Også i år vil Amnesty Arendal markere denne dagen med et arrangement på Sam Eydes Plass den 30. november mellom kl. 17 og 18, med lysaksjon og underskriftsaksjon. I år vil vi bruke informasjonstavlen på Kulturhuset som «lyssetting av et signalbygg».
Her blir det anledning til å signere protestbrev mot Egypts fengsling av Mahammoud Abu Zeid, en egyptisk fotojournalist som risikerer dødsstraff for å ha tatt bilder under en demonstrasjon i Kairo. Vi aksjonerer også for Zeinab Sekaanvand Lokran fra Iran, som ble dømt til døden for å ha drept sin brutale ektemann da hun var 17 år. Etter stort press fra Amnesty med over 40 000 signaturer hittil, har hun nå fått ny advokat og det arbeides for å få saken gjenopptatt.
Amnesty International har kjempet mot dødsstraff siden opprettelsen for over 50 år siden. Resultatene er oppmuntrende. I Europa er diktaturet Hvite-Russland det eneste landet som fremdeles holder fast på denne praksisen, og for første gang noen sinne, har majoriteten av verdens land – i alt 102 – lagt vekk henrettelser som straffemetode. I andre verdensdeler er det nå 58 land som henretter, ikke bare kriminelle, men politiske motstandere av regimet og andre som dømmes til døden for slikt som i Vesten ville bli ansett som rene bagateller. I noen muslimske land henrettes til og med barn ved hengning og voldtatte kvinner ved steining.
Amnesty lager årlig statistikk over henrettelser i verden. I 2015 ble det satt en trist rekord: Ikke på 25 år ble det det henrettet flere mennesker. Tallene viser at de fire landene som henrettet flest var Kina, Iran, Pakistan og Saudi-Arabia. Kina er landet med flest henrettelser, noe som både skyldes deres lovbestemmelser og at landet har over 1.300 millioner innbyggere. Antall henrettelser i Kina er en statshemmelighet, men man tror at flere tusen ble henrettet i løpet av 2015.
I Iran er det mest politiske begrunnelser for henrettelser, men mange dømmes også i narkotikasaker. Vi har sett økningen i antall henrettelser i perioden etter de arabiske opptøyene i 2011. Henrettelsene er et klart signal til befolkningen: «Ikke bland dere i politiske spørsmål».
Iran er også ett av få land som henretter ungdomsforbrytere, noe som er et soleklart menneskerettighetsbrudd og i strid med internasjonal lov.
Terroraksjonen i Pakistan i 2014, da Taliban angrep en skole i Peshawar og 148 mennesker, blant dem svært mange barn, ble drept, førte til at landet begynte å henrette igjen etter mange års pause. Mer enn 320 mennesker ble hengt i 2015. Dette synes ikke å ha hatt noen avskrekkende virkning på terroren i landet, snarere tvert imot.
I den delen av verden tror jo morderne at de kommer til «paradis».
Saudi-Arabia henrettet 76 prosent flere mennesker i 2015 enn i 2014. Ved å samarbeide med Saudi-Arabia har landene i Vesten er stort ansvar for å påpeke grove menneskerettighetsbrudd overfor regimet. Men her har vestlige allierte med USA i spissen sviktet, fordi Saudi-Arabia er en viktig oljeleverandør, men også fordi de er partner i krigen i Syria/Irak.
USA var det eneste landet på det amerikanske kontinent som utførte henrettelser I 2015 og er således i et lite flatterende selskap med noen av verdens mest brutale regimer. Statistisk er det godt samsvar mellom inntektsforskjeller og kriminalitet i et land, som for eksempel i USA. Der er det grunn til å frykte at forholdene i så måte ikke blir bedre under den nye presidenten (som til og med går inn for tortur). Men hittil har utviklingen i USA vært positiv. Ifølge URIX 21/11 har over halvparten av delstatene i USA i praksis avskaffet dødsstraffen.
I land som Tyrkia foreslås det derimot å gjeninnføre dødsstraff – som de måtte avskaffe for å bli akseptert som medlem av EU. Etter statskuppet i år ser det nå ut til at president Erdogan vil oppgi den tanken.
Vårt lille land er altså med på å påvirke de gjenstridige til å endre sin praksis når det gjelder dødsstraff. Det er grunn til å minne om at også Norge henrettet landssvikere under rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Men så har vi avskaffet dødsstraff, også under krig. Dette strider nok mot noens rettsoppfattelse.
Noen forbrytelser er så grove at mange synes at de verste forbryterne ikke fortjener å leve. Men her gjelder det å holde på sine prinsipper: Staten skal gå foran med et godt eksempel: Ingen skal ha rett til å drepe. Retten til liv er en menneskerett, ifølge § 3 i FNs erklæring om menneskerettighetene.
Derfor er Amnesty imot dødsstraff uansett.
Vi oppfordrer alle til å komme til vår stand og støtte oss den 30. november!
Per A. Haakstad
Amnesty Arendal
