Å velge mellom forkjølelse og kolera
Sterke bilder fra mennesker som får drømmen om et bedre liv i Europa omgjort til et mareritt preger nyhetssendinger og aviser i disse dager. Den humanitære krisen i Syria har nådd et nytt høydepunkt, og lavmålet i innsatsen fra resten av verden blir desto tydeligere. I Arendal har vi makten til å gjøre en liten innsats for syrerne og de andre flyktningene fra Nord-Afrika og Midt-Østen.
10 000 var tallet Jonas Gahr Støre satte standarden med i sin landsmøtetale forrige helg, og som har fått hårene til å reise seg på ryggen til regjeringspartiene. At vi allerede sliter med å bosette flyktningene som har fått innvilget opphold i Norge, og at kommunenes kapasitet når det kommer til ledige boliger er sprengt lyder den blå argumentasjonen. De synes å ha glemt å tenke på det soleklare faktum at et sterilt asylmottak i alle tilfeller er bedre enn et liv herjet av borgerkrig eller i flyktningleirer i regionen rundt Syria.
Arendal kommune fikk i fjor høst et inkluderingsdiplom fra Røde Kors Ungdom. Bakgrunnen var helomvendingen politikerne gjorde da et langt lavere tall enn Støres 10 000 skulle vedtas, antallet flyktninger Arendal kommune skal bosette. Kommunens flyktningplan ble først vedtatt å skulle legge opp til å ta imot 75 flyktninger hvert år. Derretter økte formannskapet i byen tallet til 95 i 2014 og 105 i år. Vi er nærmest blitt solbrent i glansen fra oppmerksomheten rundt vedtaket, og nå har vi muligheten til å vise at vi fortjener skryten.
Arendal kommune har i likhet med alle andre kommuner i landet mulighet til å gjøre en ekstraordinær innsats for disse menneskene nå. Det eneste spørsmålet er hvor stor viljen til å opptre som medmennesker i et verdenssamfunn er.
Ingen andre enn båtflyktningene som krysser middelhavet vet hvor tøff situasjonen er, og ingen har rett til å påta seg valget mellom et liv på flyktningmottak i Norge og et liv i den krigsherjede situasjonen på vegne av dem. Personlig vil jeg imidlertid alltid velge en lett forkjølelse overfor pest og kolera.
