Annonse:
63be6bdcdb442ab68fdae2d5af9205fb.jpg

Boligpolitikk for framtida

BOLIGPRISER:

For dem som er i etableringsfasen utgjør dette en stor utfordring. Lavere boligpriser vil derfor være et viktig håndslag til denne gruppa. I tillegg vil lavere boligpriser i et område, f. eks. Arendal, gjøre det mer attraktivt å flytte hit.

Det er flere virkemidler kommunen kan ta i bruk for å påvirke boligprisene. Grimstad kommune har allerede hatt suksess med et prosjekt der de har bygd prisregulerte boliger for ungdom i samarbeid med Arendal (!) Boligbyggelag. Prisregulering er altså ett virkemiddel, men det krever kommunalt eierskap.

Andre virkemidler som kan tas i bruk er bl.a.:

• Leie til eie, der leiebetaling de første årene inngår i avdrag

• Renteog avdragsfrie lån fra kommunen

• Flere kommunale boliger med rimelig leie

I arealplanleggingen er det også en del grep som kan gjøres, som å styre boligtyper og tetthet. Kommunen kan også være mer offensiv i arbeidet med utbyggingsavtaler, og f. eks. kreve forkjøpsrett til en viss andel av boligene. Kristiansand krever forkjøpsrett til 10%, og kjøper noen ganger før oppføring for å oppnå lavere pris.

Dersom kommunen går mer aktivt inn i en eierrolle med sikte på å styre boligpolitikken med hensyn til både nåværende og fremtidige innbyggere og deres behov, vil det derfor være viktig å bruke både myndigheten etter planog bygningsloven og eierrollen aktivt. Som eier kan kommunen utarbeide reguleringsplaner som svarer til de samfunnsmessige behov, noe som ikke alltid stemmer overens med hva som gir størst fortjeneste på kort sikt. Som planmyndighet må kommunen se til at både egne og andres planer spiller sammen mot dette målet. Når egne planer er vedtatt kan kommunen selge ferdig regulert grunn med visse klausuler den kan sette som eier, men som ikke kan tas inn i reguleringsplanen. Det kan bl.a. være ulike former for prisregulering eller at en viss andel skal overføres til ikke-kommersielle stiftelser.

For å innta en slik aktiv eierrolle kan man opprette et kommunalt tomteselskap. Målet med dette må være å delta aktivt i boligog eiendomsmarkedet med sikte på å presse boligprisene ned. Det krever et visst volum. Det vi har sett i Grimstad har en god virkning i det enkelte prosjekt, men påvirker ikke markedet ut over dette i noen særlig grad. Som et eksempel nevner jeg at Sandnes kommune, som er svært aktive på dette området, har som mål at kommunens eiendomsselskap skal stå for 40% av boligene i kommunen. Der har kommunen satt vilkår om pris og om hvem som kan få kjøpe, f.eks. at de ikke eier bolig fra før, og at de forplikter seg til å bo der selv i 3 år. Målet med disse ulike tiltakene er uansett å bidra rimeligere boligpriser. Det er verdt å merke seg at boligprisene i Norge nesten er tredoblet siden 1985, og da er det justert for inflasjon. Det sier seg selv at dette skaper store ufordringer for mange unge i etableringsfasen.

Mine spørsmål til ordføreren er:

• Ser ordføreren det som et mål for kommunen å redusere boligprisene?

• Hvilke virkemidler ser han i så fall for seg som aktuelle å ta i bruk for kommunen?

Einar Krafft Myhren,

SV