fbpx
Annonse:
B584ea610acb6bc796adaeedf005b9e9.jpg

Blasfemi trengs

RELIGION:

I flere land i Afrika, Asia og Midtøsten demonstreres det nå mot blasfemi og satire magasinet Charlie Hebdo. Debatten her hjemme har for lengst gått i retning av at stadig flere mener at man selvsagt er for ytringsfrihet, men at man er motstandere av å krenke og såre andre mennesker. Selveste paven er blant de siste som har bidratt til å så tvil om retten til religionskritikk og gått langt i å antyde at vold er et forståelig svar på fornærmelser. «Det er normalt å slå om du blir fornærma» var pavens innspill i ytringsfrihetsdebatten. Overhodet til en milliard katolikker stiller seg dermed hånd i hånd med ekstreme islamister.

Et problem i hele verden I FN-sammenheng ser vi at muslimske land og nasjoner som Russland går sammen for forbud mot såkalt blasfemi. Den internasjonale kampanjen mot blasfemi er ikke bare en teoretisk øvelse, men en innsats som ofrer både ytringsfriheten og menneskeskjebner for å skåne religiøse og nasjonale følelser. At det norske sovende forbudet mot blasfemi fremdeles gjelder (straffe lovens § 142) er med på å legitimere at autoritære stater har liknende forbud i sine lovverk.

Deres regler, ikke våre

Kravet om at samfunnet skal holde seg unna såkalt blasfemi er å kreve at reglene til en religion skal gjelde også for de som ikke følger religionen. Det er ikke bare et brudd på religionsfriheten til annerledeseller ikke-troende, det er også en umulighet i samfunn preget av ulike og ofte motstridende religiøse oppfatninger. Vi kritiserer politikere med den største selvfølgelighet. Det er en sentral del av demokratiet. I langt mindre grad er det akseptert og utbredt å kritisere religioner på samme måte til tross for makten de religiøse institusjonene utøver over livene til milliarder av mennesker. Kritikk av religion er ikke å håne de menneskene som følger den, det er å ta dem på alvor. Det er ingen som forventer at man skal ta hensyn til regjeringens velgere når man kritiserer deres politikk og ideologi selv om noen naturligvis kan bli såret.

Religion er makt

Det viktige med religionskritikk har aldri vært å henge ut mennesker for det de tror på, men å sette et kritisk lys på religion der den går i veien for mer tungt veiende hensyn som ytringsfrihet, frihet fra diskriminering, rettstat og demokrati.

Religion er makt og det er en demokratisk plikt å kritisere og reflektere rundt all makt så den ikke misbrukes. Religionen er en maktfaktor som nyter et vern som alle andre maktinstitusjoner bare kan drømme om. Regjeringen bør hedre ytringsfriheten ved å stryke vår egen blasfemiparagraf denne våren.

Line Mørch

Fylkesleder i Human-Etisk Forbund Aust-Agder