fbpx
skip to Main Content

Båsvending med politisk kroppert salto

Bla fremstår representantene Rune Sævre (SV) og Line Haugland (Ap) som sentrale aktører og etter det jeg kan se er de for anledningen helt i grenselandet til å være krenket. I alle fall sterkt forfjamset. Det skal være ordføreren som har stilt dem sjakk matt.

Etter at ordføreren i tolvte time hadde foretatt en liten politisk helomvending inne i båsen, erklærte ovennevnte representanter at de var hhv «sjokkert» og «virkelig overrasket». Har virkelig de brave borgere glemt at for en gammel bankmann er det å snu på skillingen rent venstrehåndsarbeid og hvorfor ikke da også kunne snu i andre sammenhenger, f.eks. i en romslig bås. Dette grenser til bondehets og jeg er glad representanten Olaf Bakke (Sp) her grep inn og satte tingene på plass. Dens slags forglemmelser er intellektuell slapphet og overser totalt det faktum at ordføreren ikke demonstrerte noe annet enn at han hadde vært inne i en bratt læringskurve, ventelig som et resultat av at Agderposten i samme sak tidlig på nyåret hadde gitt til beste den lett snedige formulering om at «Arendalsordføreren ønsker ikke lengre å stelle med småting».

Dette gjorde selvfølgelig avisen vel vitende om at for folk flest er veranda, garasje og brygge selve livets mål og mening. Det er jo for å hjelpe oss til å få vår vilje her at vi velger politikere. Resten tar rådmannen og kemneren seg av. Jeg seg for meg at i kjølvannet av denne lett famøse formulering har vår velmenende ordfører kanskje fått en og annen telefon eller på annen måte mottatt en såkalt rådgivning som det heter hos oss i den dannede del allmuen. Det står derfor respekt av slike kuvendinger, både med og uten tilløp, de gir politikken farge og skaper mer liv og røre i heimen enn f eks. en skarve Arendalsuke.

Men, og det må sies, for statsansatte i folkets tjeneste er det kanskje mer naturlig at administrasjonen også overtar denne del den offentlige forvaltning. Da blir det hele mer forutsigbart og ryddig, i alle fall i teorien. Så kan de folkevalgte heller anvende frigjort tid på å vedta resolusjoner med patos og mobiliserende evne. Eller gå mer i dybden under KS sine dialogkonferanser.

Apropos rådgivning. Denne kan anta så mange former og grader av intensitet. Hos Arbeiderpartiet heter den slags kameratslige samtaler. Får du imidlertid samtidig med innkallingen opplyst om at samtalen skal finne sted på bakrommet så kan du bare la være å møte. Har budbringeren ovenikjøpet et helt uttrykksløst ansikt med øyer som en bløgga torsk (et av Håkon Lies mange pregnante formuleringer) så kan du i alle fall være sikker i din sak. slutte å lese aviser og ikke høre på politiske debattprogrammer. Slikt gir deg bare motforestillinger og kan virke forvirrende.

Lutret og klar melder du deg så inn i et sånn passe stort parti, stiller deg til disposisjon som det heter og så er ikke veien i disse dager lang inn til herligheten. Her vil du få nærkontakt av tredje grad med den statsvitenskapelige devisen om at politikk er konkurranse om knappe goder. Men, har du først funnet ut det så er det for sent og du kommer aldri mer ut av politikken. Så du ser, alt har en pris.

Randolph Chr. Endresen

Back To Top