Barnevernet er ikke laget av stål

Barnevernet er konstant under lupen og mange etater og instanser har en mening om hvordan barnevernet bør fungere- og ikke fungere.  Det er vel og bra for vi trenger at folk, og ikke minst politikere, får opp interessen for barnevernsfeltet. De bør i aller høyeste grad sette seg inn i og forstå hva barnevernets arbeid består i gjerne ved å engasjere seg for å luke bort svakheter. Målet må imidlertid også være å kunne forstå nok til å kunne styrke de gode sidene.

Økt politisk engasjement for barnevernet har også sine utfordringer. Tidligere hadde man barnevernsnemndene som sikret at lokalpolitikere hadde en innforstått kjennskap til, og interesse av barnevernet. Selv om langt de fleste mente at det var positivt at de kommunale barnevernsnemnder ble avviklet i sin tid, er det en rimelig antakelse at man tapte den engasjerte lokale barnevernspolitikeren ved avviklingen. Uten innsikt i barnevernets løpende arbeid, og uten gode former for å synliggjøre menneskene som gjemmer seg bak tallene som barnevernet rapporterer, fremstår barnevernet som en utgiftspost eller som et vanskelig område å identifisere seg med.

Jeg er en forsvarer av barnevernet samtidig som jeg er helt tydelig på at jeg ser at ikke alt er like godt. Det reddes imidlertid liv der ute hver dag av motiverte saksbehandlere som jobber på spreng for å hjelpe barn og familier i sitt nærmiljø. Barnevernet er underbemannet i forhold til saksmengde og kompleksitet, men hver og en av de ansatte streber etter kvalitet og effektivitet. I dette bildet er vi hele tiden klar over omfanget av konsekvensene dersom vi gjør feil.

For hardt prøvde saksbehandlere er det nedslående og gjentatte ganger måtte forholde seg til unyansert kritikk av sitt yrke og utførelsen av dette. Kritikken er slik jeg ser det preget av et lavt presisjonsnivå, med omfattende konsekvenser som kan være tillitstap for et fagfelt som har slitt i mange år med å bygge tillit. De som taper mest på dette er de mest utsatte barna. Det er et tungt ansvar å bære og som kritikerne må ta på sine skuldre.

Som barnevernleder ønsker jeg kritikk velkommen for så å kunne ta lærdom av den. Jeg vil imidlertid stille krav til kritikken for dersom den skal være nyttig og ikke bare skal bidra til mystifisering, må den være presis, etterrettelig og det som påstås må være sant. Store mengder av negativ kritikk slik barnevernet i Arendal har fått over år, har ikke hatt og har heller ikke nå, særlig positiv effekt.

Det er de kommunale politikerne som legger til rette for rammene som barneverntjenesten kan arbeide innenfor. Slik jeg ser det kjenner de til det kommunale barnevernet som organisasjon, men har ikke standardiserte og kvalitetssikrede rutiner for informasjonsutveksling hverken om faget eller gjennomføringen av arbeidet.  Dersom politikere ønsker innsikt i barnevernet utover statistikk og tall, inviteres det herved til besøk for en omvisning i fjerde etasje på kulturhuset med påfølgende dialog om de daglige arbeidsoppgavene vi står overfor.

Svenny Karlson

Barnevernleder