fbpx
Annonse:
6120b67cdbcc7fb207c794b92d0f76c4.jpg

Kirkens fremtid: – en samfunnsutfordring

Et tidligere medlem i menighetsrådet i Trefoldighetskirken og informasjonslederen i Human Etisk forbund barket sammen i en verbal ordveksling på Facebook her forleden. Stridens kjerne var morgenandakten i NRK der disse to ikke uventet stod et stykke fra hverandre i synet. Selv om det falt sterke ord roet det seg etter hvert og det ble skværet opp. En annen lokal stemme etterlyser mer religiøst stoff i samfunnet og mener det kan være snakk om en unnfallenhet blant kirkens egne folk for å stå frem i blant annet media og snakke om de kristne grunnverdier. Her forstått slik at økt fokus på kristne grunnverdier vil peke ut en mer riktig utvikling for samfunnet vårt.

Kirken slites i flere retninger og det er et tegn i tiden når det i Oslo kommune står flere tomme kirker samtidig som både muslimske menigheter og ikke minst den katolske kirke er i sterk vekst og trenger mer plass. Vi ble også i forrige uke minnet på at det her i Arendal er behov for livssynsnøytrale seremonirom beregnet til blant annet gravferder for annerledes tenkende og troende. Arendals Tidende skrev om Human Etisk forbunds Marianne Løge som etterlyste det i hele fylket. Mye taler derfor for at noen av de kommunalt finansierte kirkene i fremtiden må av-vigsles og overføres til andre grupper.

De fleste privilegier Den evangelisk lutherske kirke har hatt er under press og store statsinstitusjoner som Forsvaret og helsevesenet har sett behov for å tilby åndelige veiledere til både annerledestroende og ikke-troende. Grunnskolen presses hardere og hardere for å unngå handlinger som kan splitte elevene langs religiøse skillelinjer. Det er ingen ting som tyder på at denne samfunnsutviklingen vil stoppe opp selv om Kristelig folkeparti ved siste regjeringsskifte fikk inn en presisering om den prosentvise andelen som skulle handle om kristendommen målt opp mot de andre religionene og livssynene i skolens religionsfag.

Det er heller ingenting som tyder på at det offentlige Norge avkristnes proposjonalt med antall aktive kirkegjengere. Denne andelen er lav, men antall som deltar aktivt er ikke nødvendigvis et tegn på oppslutningen om kirken når det kommer til hvilken religion nordmenn identifiserer seg med.

En kirke med dette utgangspunktet vil kunne overleve, men den samme kirken må vise en ekte forståelse for andre troende og ikke-troende. Velvillighet i spørsmål om å overlate kirkebygg som ikke lenger brukes, til våre muslimske eller katolske brødre vil være en slik gest. Og det må antakelig glede de fleste når den nyinnsatte Tønsbergbiskopen Per Arne Dahl tar opp netthetsen kirken har drevet mot Human Etisk forbund ved informasjonsansvarlig Jens Bruun Pedersen og sier unnskyld.

Arendals Tidende har tro på det gode i mennesket helt uavhengig deres religiøse eller livssynsmessige tilhørighet, og mener det offentlige Norge må kunne sørge for at alle nordmenn får en verdig start og slutt på livet.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør