Annonse:
Listekandidat – Arendal Arbeiderparti Amir P. Ghazi
Listekandidat – Arendal Arbeiderparti Amir P. Ghazi

Arendalsukas (ekstra) romslige tolkning av ytringsfriheten

Mange av oss har fulgt godt med i prosessene rundt høyreekstreme og høyreradikale partier og organisasjoner som ønsker å delta på Norges største politiske scene, nemlig Arendalsuka.

Ytringsfriheten har naturlig nok stått helt sentralt når Rådet for Arendalsuka har vurdert søknader fra de forskjellige aktørene.

Når det gjelder Alliansens søknad om standplass og arrangement, har Rådet for Arendalsuka vært nødt til å anstrenge seg for å fatte en beslutning. Vurdering, revurdering, seminar på litteraturhuset i Oslo, vurdering og nå… kanskje en revurdering av det siste vedtaket som Rådet har fattet.

Det siste håndfaste vi har fra Rådet er at det er besluttet å tillate både standplass og arrangement for Alliansen. Dette er begrunnet med «henvisning til ytringsfrihetens vide rammer og demokratiets behov for å la alle stemmer slippe til». Dette til tross for Rådmannens innstilling om å ikke la Alliansen ha stand under Arendaluka. Vedtaket var ikke enstemmig og en kan anta at dette har vært en vanskelig beslutning for Rådet. I kjølvannet av det siste vedtaket har reaksjonene ikke latt vente på seg og tirsdag kveld skriver en av medlemmene i Rådet på sin Facebook-side at hun nå har revurdert sin positive innstilling til Alliansens søknad og har bedt Rådet om et ekstraordinært møte for å ta en ny avstemming.

Uttalelser fra Alliansens leder, Hans Lysglimt Johansen, har fått mange til å sette kaffen i halsen. Oppfordringer til statskupp, beskyldninger om at Statsministeren er en kriminell landsforræder, landssvikoppgjør mot Statsministeren med henvisning til henrettelse, Holocaust-nekt og en jevn strøm av rasistiske uttalelser har kommet på løpende bånd fra Alliansens leder.

Men sjokkerende uttalelser i seg selv er ikke nok til å utestenge meninger fra den offentlige scenen. Det som derimot burde vært nok for Rådet til å fatte en annen beslutning, er omfanget av ytringsfrihetsbegrepet.

Alliansen-leder Hans Lysglimt Johansen sine Twitter-meldinger er nå gjenstand for politietterforskning.

Herunder et knippe utvalg av Lysglimt Johansens twitter-meldinger;

«Vi må få opp et inferno av raseri og slå tilbake landssvikerne. Jeg tenker meg et raseri på linje med den franske revolusjonen.»

«Folk er rettmessig forbannet. Rasende. Vi trenger mer raseri, mer hat. Og det kommer.»

«Folket må holde de liberale politikere, pressefolk, aktører personlig ansvarlig når konsekvensene kommer.»

«Landssvikerne. De ansvarlige for statskuppet, de ansvarlige for desimeringen av nasjonen og deri nasjonens og folkets interesser. De ansvarlige for globalismen som masseinnvandringen gjennomført uten folkets kontroll.»

«It is treason and the treasonous shall hang.»

Demokratiet skaper et rom for alle stemmer. Ytringsfriheten gir vern til de stemmene. Men ytringsfriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt diskriminerende og hatefulle utsagn.

Alliansen har brutt med flere av disse kriteriene.

Jeg har mine tvil om at ytringsfrihetens rammer har rom for oppfordring til å henge meningsmotstandere, selv i en generell eller «poetisk» kontekst som Lysglimt Johansen bagatelliserer det med. Utover enhver rimelig tvil kan uttalelsene fra Alliansens leder tolkes som truende, diskriminerende og hatefulle, men det foreligger altså ikke en konkret anmeldelse eller domfellelse mot Alliansen og Hans Lysglimt Johansen enda.

Ytringsfrihet er selve grunnplanken i demokratiet. Vi skal ha STOR takhøyde for meninger, også meninger som er i ytterkantene. Men det må også trekkes en grense for hva som kan defineres som ytringsfrihet og hva som er ren skjær hatpropaganda og oppfordringer som kan føre til vold.

Arendalsuka skal være en plattform, en arena som bygger videre på demokratiet vårt. Vi er nødt til å være våkne og passe oss for grupperinger, partier og organisasjoner som helt tydelig gir uttrykk for forakt for demokratiet og vil rive det ned. De demokratiske institusjonene og verdiene vi bygger på i Norge har ikke kommet uten en pris. Mange har kjempet og ofret mye for at vi i dag kan nyte den tryggheten og stabiliteten vi har. Dette må vi verne om.

Arendalsuka bør kunne se forbi Alliansens ramaskrik og vifting med Ytringsfrihetsfanen.

Det bør i seg selv ikke være en målsetting å inkludere alle ekstreme stemmer inn under et arrangement som Arendalsuka.

Kriteriene bør være enkle: oppfordringer, utsagn eller retorikk som støtter opp om å destabilisere demokratiet vårt kan ikke aksepteres under Arendalsuka. Hadde dette vært vurderingsgrunnlaget til Rådet i Arendalsuka kunne man raskt ha sett at Alliansen har INGENTIG i Arendal å gjøre. Vi fikk også den tydeligste forklaringen til Rådets beslutning gitt av leder i hovedprogramkomitéen, Øystein Djupedal. Men argumentene holder allikevel ikke helt inn til mål.

Djupedal forsvarer beslutningen til rådet med å si at Statsministerens kontor foreløpig ikke har anmeldt truslene og den hatefulle retorikken som var rettet fra Alliansen mot statsministeren. Det er riktig. Men Statsministerens kontor trenger heller ikke å ta stilling til om de vil slippe en slik stemme i et politisk arena som Arendalsuka. Statsministerens kontors er konfliktsky. Det har vi fått stadfestet. Det kan være mange grunner til det. Rådet i Arendalsuka skal ta en selvstendig vurdering på om uttalelsene fra Alliansen er innenfor eller utenfor arrangementets rammer.