Arendalsregionen inn i ei ny tid?

Hvorfor arbeides det med en areal- og transportplan og ei bymiljøpakke?

Vi som bor i Arendal, Grimstad, Froland eller Tvedestrand har et felles bo- og arbeidsmarked. Statistikken viser at det er mye pendling på tvers av kommunegrensene. Det betyr at innbyggerne i den ene kommunen påvirkes av det som skjer i den andre kommunen.

Arendalsregionen har opplevd høy vekst i bosettingen de siste ti årene. Statistisk sentralbyrå anslår at regionen vil vokse med cirka 20 000 innbyggere frem mot 2040. Dette betyr om lag 10-15 000 nye boliger. En slik vekst kommer ikke helt av seg selv. Den må skapes gjennom å gjøre regionen interessant med fornybare ressurser og ny teknologi. Veksten må også skapes uten at det gir en økning i personbiltrafikken i tråd med nasjonale mål.

Spørsmålet blir hvor og hvordan vi skal bygge nye boliger for å skape en attraktiv og fremtidsrettet region?

Måten vi har plassert boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner på, har ofte ført til mer transport enn nødvendig. Spredning av utbyggings-områder og store avstander gjør det utfordrende å lage et effektivt busstilbud. Hver dag kjøres det rundt 160 000 bilturer i Arendalsregionen. Det vil si at 75 prosent av daglige reisene foretas med bil. 30 prosent av turene er kortere enn 3 km.

Hovedvegene inn til byene har i dag køproblemer i rushtida. Problemene vil øke fremover hvis det ikke settes inn tiltak. Det lokale næringslivet vil lide dersom vi ikke legger til rette for et transporttilbud som frigjør kapasitet og bidrar til en forutsigbar trafikkavvikling.

Ny E18 både østover og vestover vil etter hvert få stor kapasitet. Dette utfordrer tilgjengeligheten til våre kystbyer der vegsystemet har begrenset kapasitet. Løsningen er ikke å utvide Kystvegen, vegen ned Barbudalen i Arendal eller Vesterled i Grimstad til firefeltsveger. En slik økning av vegkapasitet ville bli svært kostnadskrevende og føre til økt personbiltrafikk.

I arealplanen for arendalsregionen foreslås det at 80 prosent av de nye boligene plasseres mer sentralt. Målet er at boligene skal legges på steder som i større grad ivaretar beboernes daglige behov som lokalbutikk, barnehage og skole. Boliger i og inntil sentrumsområder vil sammen med flere gågater, færre biler og mer attraktive torg og møteplasser, gi et mer pulserende byliv.

Målet om 80 prosent utbygging sentralt kan føre til at 20 prosent bygges på mindre steder i utkantene, dvs. 2-3000 boliger innen 2040. Men utkantene er avhengig av sterke byer og lokalsentre med et godt utbygd privat og offentlig tilbud.

Det er sett på mulighetene for et busstilbud på hovedrutene med en frekvens hver 5-10 minutt. Det er også sett på flere mulige tiltak for gående og syklende og innfartsparkering langs hovedbussruter i mer spredtbygde strøk. Det vurderes i tillegg opprusting av flere innfartsveger og en ny vegtunnel mellom Myrene og Stoa. Disse tiltakene vil gjøre situasjonen langt bedre for alle trafikantgrupper. Det jobbes med gatebruksplaner og bymiljøtiltak i byene. Investeringskostnadene for alle vurderte tiltak, inklusive drift av et bedre busstilbud, beløper seg til 4-5 milliarder kroner.

Det er viktig å presisere at dette er et ambisjonsnivå som må diskuteres. Det er også mulig å vurdere et mindre omfang av tiltakene eller bruke lengre tid på gjennomføringen. Det vil også innebære lengre tid på å løse trafikkutfordringene.

Kommunebudsjettene eller fylkeskommunens budsjett gir dessverre ikke rom for store investeringer i en ny og fremtidsrettet infrastruktur. Det er derfor utført en mulighetsstudie for ei bymiljøpakke der lokal brukerfinansiering gjennom bompenger inngår. Det er ikke tatt stilling til omfanget og om dette skal innføres.

Areal- og transportplanen sammen med mulighetsstudien for ei bymiljøpakke sendes nå på høring. Det legges opp til informasjons– og dialogmøter med ulike interessegrupper utover høsten.

Mulighetsstudien skal nå behandles politisk i kommunene og målet er en anbefaling om en videre detaljering av studien. Den må ses i sammenheng med nye bommer langs E18, slik at en kan få oversikt over et samlet bompengesystem for regionen og hva det betyr for den enkelte. Vi forventer også statlige midler til regionen gjennom de såkalte belønnings-midlene. Våre nabobyområder, Kristiansandsregionen og Grenlandsbyen, har fått slike midler.

Budskapet vårt er: Ved å plassere større utbyggingsområder som skaper trafikk tettere på et fremtidsrettet transportsystem, er det mulig å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i tråd med nasjonale mål. Dette er krevende og må løses i samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Målet er en sterk, synlig og attraktiv region som kan fylle slagordet til areal- og transportplanen som er «Nærhet til alt».