Åpent brev til prosjektleder for E18-utbyggingen Arendal-Tvedestrand

Arendal 10. des. 2015

ÅPENT BREV

Til Prosjektleder for E18-utbyggingen Arendal – Tvedestrand Harald Tobiassen

Statens vegvesen Region sør
Postboks 723 Stoa
4800 ARENDAL

Tilførselsveien Krøgenes – E18

Jeg har med stigende undring hørt og lest om det som er blitt sagt og skrevet om denne saken. Inntil nylig har jeg i likhet med de fleste tenkt at dette er noe de får stelle med som kan det, og som har det som jobb.

I et større intervju med deg i Agderposten den 4. nov. forteller du at det er laget konsekvens-utredninger for alle tilførselsveiene. Disse foreligger riktignok ikke som separate rapporter, men fremkommer som en del av reguleringsplanbeskrivelser med vedlagte temautredninger.

I samme intervju finner man en rammeartikkel med overskriften «Dette er konsekvensutredningene». Med denne som utgangspunkt tok jeg optimistisk fatt på lista som inneholder 7 (unummerte) punkter.

Jeg ble fort svært forvirret. Det første punktet forteller at veldig mye er gjort. Det neste at kommunestyrene (i Arendal og Tvedestrand) allerede i 2010 vedtok at dette, altså utredningsarbeidet, skulle igangsettes.

Det neste punkt (3), forteller at i 2012 vedtok begge kommunestyrer «Kommunedelplan med konsekvensutredning».  Et omfattende dokument, vedlagt underrapporter om naturressurser, naturmiljø, støy, kulturmiljø, landskapsbilde, samt nærmiljø og friluftsressurser. Denne siste setningen er ikke korrekt, i hvert fall ikke for den versjonen som jeg finner på internett. Selve rapporten, datert feb. 2012, er (fra en amatørs synspunkt) svært grundig, men har ingen vedlegg, og den dekker ikke tilførselsveiene.

Neste punkt (4) forteller at i 2014 vedtas reguleringsplanen «i begge kommunestyrer (mai og juni). Med en omfattende planbeskrivelse som inneholder konsekvensutredning. Også her med en rekke temarapporter: Risiko- og sårbarhetsanalyse, fauna-passasje, vannmiljø, støy, kulturminner/kulturmiljø, luftkvalitet – og en egen, stor rapport om fortidsminner og arkeologi.» Punktet inneholder ingen referanser som forteller hvor en finner disse dokumentene.

De siste tre punktene dreier seg ikke om konsekvensutredninger i det hele tatt. De forteller kort sagt bare at en rekke øvrighetspersoner har funnet alt i skjønneste orden, og at de ikke vil snakke med dem som er uenige i dette.

Lista ovenfor hjelper meg altså ikke stort. I samme artikkel viser du til at rapportene (jeg antar her at dette gjelder de temarapporter som er nevnt ovenfor) også ligger fritt tilgjengelig på hjemmesidene til vegvesen.no – under prosjektet ny E18 Tvedestrand-Arendal.

Heller ikke her finner jeg stort om tilførselsveiene. Eksempelvis har «Dokumenter til kommunedelplanen» 15 referanser til temarapporter, verdikart osv. som kan lastes ned. Men ingen av disse dreier seg om tilførselsveiene.

Ved søk på «Tilførselsveier ny E18 Tvedestrand-Arendal» på vegvesen.no får jeg 13 treff. Den viktigste av disse ser ut til å være «Reguleringsplan for E18 Tvedestrand – Arendal», datert 22. jan. 2014. Denne inneholder en grundig beskrivelse av (bl. a.) tilførselsveien Krøgenes-E18. Men ingen konsekvensutredninger. Tvert imot, som det står på s. 9:

«Det er utarbeidet konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan for E18 Tvedestrand-Arendal. I samråd med kommunene og regionale myndigheter er det vurdert at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning.»

Hva var grunnlaget for den vurdering som det vises til i sitatet ovenfor? Finnes det noen dokumenter som forteller hvem som mente hva? Eller er det slik at «noen har snakket sammen»?

Noe mer om konsekvensutredninger av tilførselsveiene finner jeg ikke. Som mange har uttrykt det offentlig: «Det er som å lete etter nåla i høystakken». Er det virkelig slik at man med bakgrunn i sitatet ovenfor unnlot å konsekvensutrede tilførselsveiene? Da er det jo løgn at rapporten(e) eksisterer!

Oppriktig talt: Dette går ikke an.

Jeg oppfordrer derfor prosjektlederen til å dokumentere med henvisning til offentlige dokumenter det som jeg og mange andre ikke klarer å finne ut av, nemlig hva som er utført av analyser for tilførselsveiene Krøgenes-E18-Longum.

Man må kunne få svar på om man utredet alternative linjer (etter samme mal som anvendt for E18 – feb. 2012). Eksempelvis fortelles det (i samme rapport, s. 90) at vegen ble flyttet fra vest- til østsiden av trafostasjonen ved Bjorendalen. (For øvrig et mye bedre alternativ med tanke på natur og friluftsliv, og trolig også med hensyn til kostnader og trafikk.) Men vurderte man andre endringer?

For meg personlig (se nederst) er det også naturlig å spørre om følgende:

• Hva skjedde med vedtak 7 i Kommuneplanutvalget 22.mars 2012: «Følgende bør vurderes nærmere: Veitrase for tilførselveg som vist på skisse fremlagt av T. Vågsnes i møte.» På skissen som er vedlagt saksprotokollen, fremgår det at Vågsnes (utvalgets leder) ønsket vurdert en løsning som innebar kryssing av Mjåvann. Ble dette vurdert?
• Hvis svaret er nei – hvorfor ikke? Var det «for lengst bestemt» at veien skulle gå noen få meter fra husveggen på Nedre Stea?

På vedlagte kartutsnitt (innfelt i teksten, samt vedlagt som separat JPG-fil) har jeg tegnet inn den traseen som Vegvesenet har fremmet (hel linje), og som så vidt jeg kan skjønne er enstemmig vedtatt av bystyret. Jeg har samtidig tegnet inn det jeg antar er en bedre trase (stiplet linje). De skiller lag der den vedtatte krysser gamleveien mellom Songe og Saltrød og løper sammen igjen ved den planlagte kryssing av Elgtråkka.  Det stiplede alternativ er ca. 200m kortere enn det vedtatte. Svinger og høydeforskjeller er ubetydelige.

Fra sør vil den starte med en svak sving mot høyre i stedet for en krappere sving (R = 200m) mot venstre.  Videre til bredden av Mjåvann er terrenget nesten helt flatt. Kanskje må en skjære litt i noen småkoller, som kan fylles i vannkanten inntil veien krysser Mjåvann der dette er smalest. Lengden av kryssingen inklusiv kulvert i høyde 2,5 m over vannet blir 80 – 100 m. Like nord for kryssingen blir det en skjæring på ca. 100 m som vil følge en naturlig fordypning i terrenget. Broa over Elgtråkka vil få omtrent samme lengde som forutsatt (135 m), men vil bli rett eller nesten rett. Det er overflod av fyllmasse i prosjektet, så jeg vil bli forbauset hvis den kortere trase vil koste like mye som den planlagte.

Jeg har tidligere i Agderposten og Arendals Tidende angitt hvilke kostnadsbesparelser og miljøgevinster dette vil gi. (For ordens skyld legger jeg ved en kopi av artikkelen i Agderposten.)

Det kan føyes til:

• Dersom en bruker samme distanseavhengige kjøretøykostnader som i «Kommunedelplan med konsekvensutredning» (lette kjøretøy kr. 2,64, tunge kjøretøy kr. 6,28) blir besparelsen over 2 mill. pr år og ikke en halv mill. som forsiktig angitt av meg i de nevnte avisartikler.
• Kjøretiden vil bli redusert med 20 – 30 sekunder, dels på grunn av at veien blir kortere og rettere, dels på grunn av at en slipper rundkjøringen i sørenden av Mjåvatn. Ganske merkbart for en tilførselsvei på 3 – 3,5 km med antatt kjøretid 3 – 4 min.
• Den planlagte traseen går bare noen få meter fra Songebekken i en lengde av ca. 400 m. Dette vil gi sterkere konsentrasjon av skadelige kjemikalier i bekken enn hvis veien krysser Mjåvann. (Ikke så bra det heller, ettersom kryssingen kommer nær bekkeutløpet.)

Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg ikke har vært med i aksjonsgruppa «Bevar Arendal Bymark», men kjenner flere av medlemmene. Bakgrunnen for dette brevet er at jeg gjennom snart 70 år har kost meg ved å gå tur forbi Stea-plassene, og at jeg håper å kunne gjøre det enda 10 år uten å gremmes ved å bruke fortauet til en sterkt trafikkert og tåpelig plassert vei.

Vennlig hilsen

Karl Erik Fredriksen

(Jeg gleder meg forresten voldsomt til å fyke av gårde på den nye E18 fra Harebakken til Amtmannsvingen i 110 km/time – pluss pluss – om noen år. Håper jeg lever og beholder førerkortet så lenge.)