Jakten på mangfold

I arbeidslivet blir flere og flere sjefer oppmerksomme på hvordan unge og eldre kan utfylle hverandre når bedriftens oppgaver skal utføres. Skrekkeksempler hvor sjefer kun har vurdert søkere under 40 år dukker heldigvis sjeldnere opp nå, og unges evner på digitale hjelpemidler og sosiale medier blir samtidig verdsatt høyt. Parallelt med dette blir kvinner og menn stadig mer likestilt i arbeidslivet, og en ny generasjon hvor etnisk tilhørighet ikke er avgjørende for om du skal få en jobb eller ikke vokser frem. Selv om vi fortsatt har langt å gå i kampen mot diskriminering, har bevisstheten rundt verdien av mangfold økt.

Samtidig er det som må betegnes som kommunens største sjefsorgan, de folkevalgte politikerne, et fryktelig dårlig eksempel på fremgangen. Ingen av partienes gruppeledere i bystyret er kvinner, og en usynlig nedre aldersgrense synes nesten å ha blitt fastsatt når man ser på alderssammensetningen. For ordens skyld kan det også nevnes at det verken blant komitelederne eller gruppelederne er noen med innvandrerbakgrunn. Når det kommer til kjønn og alder er det litt bedre fordelt blant komitelederne. To er kvinner. De kvinnelige komitelederne må imidlertid holde seg i de tradisjonelle «dameområdene». I komite for helse og omsorg, og komite for oppvekst.

Før valget som avholdes i kommuner og fylkeskommuner 14. september har feministen Susanne Kaluza satt i gang en landsdekkende kampanje for å krysse kvinnene opp og frem i bystyrer og fylkesting landet over. Jo flere stemmer kvinnene får, jo mer sentrale blir de også i valg av ledere i de forskjellige politiske forumene. Om mangfold i både alder, kjønn og etnisitet kan bli en realitet i Arendals kommunestyre og fylkestinget de neste fire årene kommer imidlertid ikke kun an på valgresultatene. For at et mangfold av grupper skal være med å lede lokal politikken fremover må både kvinner, yngre og innvandrere være villige til å stille opp og påta seg ansvar, og de gamle og grå må være villige til å ta et lite steg til siden.