fbpx
Annonse:
C12e793fceadcea836064fbf5f8319a0.jpg

Kvalitetsskole eller kvantitetsskole? Ja takk, begge deler?

Det er fristende å bruke klisjeuttrykket «Kvantitet over kvalitet» om problemstillingen du onsdag kunne lese om i Arendals Tidende, for fristende til å la være. Roar Aaserud som er sjef for skoler og barnehager i Arendal skisserer at kommunen har brukt omkring 700 000 i arbeidstimer på den vanskelige saken som omhandler skolestrukturen i Arendal. Flere arbeidstimer og kroner skal brukes. Og Aaserud peker på at det har gått, og går, utover kvaliteten i skolen.

Skolesjefen peker dermed på at striden om kvaliteten nå paradoksalt nok går utover nettopp kvaliteten. Spørsmålet politikerne nå har brukt flere år på å komme til bunns i er egentlig enkelt: Går små skolenes størrelse utover kvaliteten? Nei, sannsynligvis ikke. Det finnes lite forskning på nettopp dette, men mye tyder på at læringsmiljø og trivsel er bedre for barn i en liten nærskole. I tillegg er skolene viktige sosiale arenaer i små bygdesamfunn, de knytter til seg aktiviteter både under og utenfor skoletid.

Kunne så kvaliteten på utdanningen i en kommune som helhet vært bedre med få og store skoler? Ja, på mange måter. Faglige miljø trekkes ofte frem som en verdi her. Det kan også virke som om elevenes faglige resultat blir bedre på større skoler.

Spørsmålet som gjenstår er faktisk hva som er viktigst av klisjemotsetningene kvalitet, og kvantitet. Få, store robuste fagmiljø, eller mange trygge småskoler som også ivaretar lokalmiljø. Dette skal politikerne i byen nå gå nok en runde på. I forkant av den runden er det viktig at hvert parti og hver person, i tillegg til administrasjonen, lander støtt på sitt standpunkt. Lokalbefolkningen og elevene i bygdene fortjener nemlig bedre enn en ny runde hvor det stadig dukker opp ny informasjon, hvor løfter gis og brytes over en kopp kaffe og hvor barnas fremtid stadig kastes i nye retninger.

Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør