Vær du gla i den nasen du har!

Det høstes, vaskes og pakkes gulrøtter på Bjelland på Tromøy i disse dager. Gulrøttene kunne nærmest blitt solgt for 50 kroner per kilo på Bondens marked i byen, men i stedet selges de til NorgesGruppens First Price-kjede som selger produkter så billig som overhodet mulig. At vi arendalitter kan få så kortreist mat som mulig til en nesten skammelig lav pris, kan ikke betegnes som noe særlig annet enn luksus, men er det sånn vi vil ha det?

«Konkurrenten» til First Price-gulrøttene er Bamas eget undermerke, Gartner. Eller andre produkter som merkes med «Bondens utvalgte» i andre butikker. Merkelappene på disse forteller oss at det er gode, norske og smakfulle produkter, men den forteller oss ikke at de dyrere produktene har reist helt fra Lågen eller Jæren. Øynene våre forteller oss imidlertid at den flotte innpakningen gjør produktene mer velsmakende. Arendals Tidende mener at et lokalt produkt som ikke sorterer vekk gulrøtter fordi de er krokete eller knekt, er langt bedre enn ei nøye utvalgt gulrot. Det er tross alt bare ei gulrot.

Innbyggertallet i Norge har passert fem millioner. I skrivende stund er vi 7 325 337 897 innbyggere som skal dele på verdens ressurser. Da blir det vel jålete å bry seg om at ei gulrot er bøyd.

Det har blitt stadig mer trendy å være opptatt av kortreist, økologisk og norsk mat, men det er vel ikke alltid vi har tid til å sette oss inn i bakgrunnshistorien til de pent innpakkede produktene vi med stolt og politisk korrekt mine legger i handl ekurven. Det er helt forståelig, men du er herved informert om hva du betaler for når du kjøper nydelige, formriktige gulrøtter.