fbpx
Annonse:
041c7c3e0ffcbbde1d5a29e9ffe6a3ff.jpg

Et reelt demokrati krever reell utgangspunktlikhet!

POLITIKK:

Det er flere som sikter til investors mot ved å investere i aksjer i mange bedrifter og firmaer. Ja, kanskje er det modig. Eller er dette kun en egosentrisk handling? Mange som tar de største investeringene er dem som eier mest fra før av. Gjør dette storinvestorene noe mer modige enn mindre investorer som investerer etter sine begrensede evner?

Piketty skriver i sin bok «Kapitalen i det 21. Århundre» at fremtidens klassefordeling vil være avhengig av hvordan samfunnet forholder seg vedrørende omfordeling av arven. Den skjeve utgangspunktlikheten vil komme til å føre til betydelige klasseforskjeller i fremtiden. Klasseforskjellene vil vises gjennom dem som har muligheter til å investere, og dem som ikke har det. Om man ser på hvem som investerer mest i aksjer, så forstår vi at det naturligvis er dem med mest penger som investerer i aksjer. «Hva er det som er galt med det? Er ikke det bare naturlig?» vil mange spørre. Kanskje er det naturlig, men er det rettferdig? Det er mye som er naturlig, uten at det finnes god nok grunn til å forsvare det.

I tilfeller når det gjelder investeringsevne ser vi her at Matteuseffekten er høyst velfungerende: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det lille han har.» Om vi ser Matteuseffekten i forhold til monopoliseringen av verdiene som aksjer fører med seg, forstår vi at den som begynner med et bedre utgangspunkt vil ha lettere for å tilegne seg mer verdier. Dem med dårligere utgangspunkt vil ha vanskeligere for å tilegne seg disse verdiene.

På grunnlag av den skjeve utgangspunktlikheten, vil dem som har bedre mulighet for å tilegne seg verdier gjøre dette på bekostning av de svakere stilte. De svakere stilte mister muligheten til å investere når dem med sterkere utgangspunkt benytter seg av denne muligheten først. De sterke har på denne måten benyttet seg av de svakeres mulighet. Hva er det som er så «modig» med dette? Bunner ikke dette rett og slett i et ønske om personlig vinning, fremfor omtanke for andre?

Vi står i dag foran et veiskille. Vil vi ha et såkalt «naturlig» samfunn som går ut ifra å dekke de rikes behov og sterkes rett? Eller ønsker vi et rettferdig samfunn som har som hensikt å dekke de marginalisertes behov? Hvem prioriterer vi mest? Kanskje bunner prioriteringen i hvem vi i større grad foretrekker å identifisere oss med?

Med en progressiv skatte legging kan verdiene bli omfordelt. Denne omfordelingen av utgangspunktlikhet vil i sin tur påvirke demokrati til å bli mer demokratisk. Rødts mål er et samfunn som styres av et reelt demokrati. For å få til det må omfordelingen baseres på ideen om en reell utgangspunktlikhet. Til slutt blir spørsmålet omkring hvorvidt vi ønsker at samfunnet skal være reelt demokratisk. I hvilken grad ønsker vi utgangspunktlikhet? Hvor mye demokrati ønsker vi egentlig?

Kristoffer Andersen leder i Rødt Arendal og Grimstad