Annonse:
Grete A. HusebøAnsvarlig Redaktør
Grete A. HusebøAnsvarlig redaktør

Fatal hatteblanding

I de siste utgavene av Arendals Tidende har du kunnet lese om hvordan Arendal kommune synes å ha favorisert en av to parter i en nabokonflikt på Rykene. Mens Arendal kommune gang etter gang har avgjort saker i den ene partens favør, meiet Fylkesmannen alle kommunens avgjørelser ned da instansen tok stilling til saken i 2013. Når det nå nærmer seg to år siden Fylkesmannen snudde om på det første av kommunens vedtak synes det særdeles underlig at sakene ikke er tatt tak i, og vedtakene omgjort.

I dagens avis kan du lese at en politiker i Arendal bystyre aktivt har forsøkt å påvirke Arendal kommunes saksbehandlere i saken, da den kommune favoriserte parten er politikerens barndomskompis. At Jan Askeland i tillegg er leder av utvalget som skal kontrollere at byens politikere opererer etter lovverket gjør saken ytterligere graverende.

Lobbyisme er kanskje litt uglesett, men like fullt lovlig i Norge. Det være seg opp mot både embetsmenn og politikere. Når du selv blir folkevalgt mister du imidlertid din rett til å prøve å påvirke enkeltsaker, med mindre de er oppe til politisk behandling. Diskusjonen om tidligere politikeres karantenetid springer ut av nettopp disse problemstillingene. At en politiker blander seg inn i arbeidet til kommunens administrasjon er ikke bare uprofesjonelt, men undergraver også skillet mellom samfunnets forskjellige maktinstanser.

I et lokalmiljø som Arendal vil en ofte møte seg selv i døra, og dilemmaene vil være flere enn i en storby. Like fullt er problemstillinger som denne alvorlige, både når de gjør seg gjeldende på lokal og nasjonal basis. Vi husker hvordan helseminister Bjarne Håkon Hanssen fra Arbeiderpartiet ringte opp sykehuset hans kompis var innlagt på i 2009, vi husker hvordan daværende Stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti Inga Marthe Thorkildsen ringte en politietterforsker og fortalte ham hvordan han skulle gjøre jobben sin i en incestsak i 2012, og vi husker hvordan arbeiderpartipolitiker Rubina Rana søkte om oppholdstillatelse for sin søster og hvordan UDI deretter gikk bort fra tidligere praksis for å la henne komme til Norge. Bak alle disse handlingene ligger det nok gode tanker, men resultatet blir feil.

En politiker som forsøker å påvirke avgjørelsen i administrative saker uttrykker mistro til administrasjonens jobb. Det viser dårlig forståelse for maktbalansen i den lokale forvaltningen, og bør få konsekvenser.