fbpx
Annonse:

«To pinna i kors» – og litt til, for alles rett til verdighet

POLITIKK:

Klokkelevenet opplevde jeg også i min barndom nordpå hvor kimingen ble brukt som en påminnelse om at barna nå skulle finne veien hjemvel, kanskje noe av det bedre disse bjellene er brukt til opp gjennom tiden! Dessverre er det vanskelig å endre historien som forteller at Olav Haraldsson, etter å ha måtte rømme landet på grunn av sin harde framferd i «Herrens navn», igjen fikk landkjenning ved Moster og fikk bygd en kirke der i 997, den eldste i Norge. Deretter gikk han løs på Agderbøndene og tvangskristnet dem med sverd i hånd.

Heldigvis er det nå bare det «verbale sverdet» som svinges og en stor takk til Einar Gelius som selv så godt sa det i VG i 2013 hvor han tok et oppgjør med både kristendommens teologi og islam; «Kristendommen og kirken har heldigvis mistet mye av sin makt og kontroll over mennesker. Det er et sunnhetstegn at folket ikke lenger finner seg i kristendommens makt og maktmisbruk. Etter mange år har den kristne religionen måtte tilpasse seg et demokratisk og åpent samfunn – med kritiske søkelys rettet mot seg. Det har utvilsomt vært bra for kristendommens utvikling».

Så kan en, til krampa tar en, vektlegge å oppleve seg krenket dersom noen, for å bevare egen verdighet under seremonier som konfirmasjon, giftemål eller ved en markering av livets slutt, ikke ønsker å ha «de to pinnene over hverandre» i øyesynet.

Eller for den saks skyld ivareta følelsene til en kunstner som kunne komme til å oppleve sin kunst krenket. Merkelig, for kunstnere ønsker vel oftest å utfordre de som iakttar kunsten, på det følelsesmessige. Jeg er rimelig sikker på at også kunstneren til korset i Arendal gravkapell ville tålt «trøkket»!

Og så er det heldigvis ikke slik som en debattant nevner, at det er hvert enkelt trosog livssyns samfunn sitt ansvar å skaffe seremonirom. Som Arne Reitan så godt beskriver i sitt innlegg i Agderposten for en tid tilbake, er gravferdsloven klar på alles rett til livssynsfrie seremonirom. Likeledes har Stortinget gitt Den norske kirke ansvar for å stille med lokaler til gravferd, gravplass og andre relaterte tjenester for alle innbyggere, uavhengig av livssyn. Så da skulle vel «sverdstriden og føleriet» kunne ta slutt og heller da sjene til de kommuner som er kommet atskillig lengre enn vi her i Arendal. Ta eks en titt på Human-Etisk forbunds side og søk på livssynsnøytrale seremonirom. Drammen er et godt eksempel. En «visitas» dit kunne jo fort lønne seg! Avslutningsvis skulle jeg ønske at Snorre i sin beskrivelse av Tore Hund og slaget på Stiklestad hadde kuttet det religiøse mytepregete i sin framstilling, mest sannsynlig også preget av at Snorre måtte levere det pavekirka ønsket. Det mer riktige er nok at det handlet om en selvstendig nordnorsk høvding som i en allianse med andre norske høvdinger ville stoppe en despotisk konge fra å rane til seg de nordlige landsdelers naturlige verdier.

En ekte nordnorsk helt-kanskje?

Werner J. Fredriksen