Soppegjøker og friluftspolitikk

I disse dager bugner skogen av kantarell, steinsopp, matbleksopp, rødskubb og fåresopp. Noen av de vekstene du relativt trygt kan plukke med deg fra skogbunnen og imponere med til middag neste dag. De små vekstene er proppfulle av næringsstoffer og kan blant annet være med å styrke beinhelsen og muskelstyrken. I tillegg er de gratis og man er plent nødt til å lette rompa fra sofaen og komme seg ut i skogen for å få tak i dem.

2015 er året hvor vi skal feire og bruke naturen – friluftslivets år. Det er også året hvor Norges soppog nyttevekstforbund kunngjør at de ikke lenger er i stand til å drifte soppkontrollen, den landsdekkende sjekken av amatørsopplukkernes fangst fra skogen, uten støtte fra det offentlige. Soppkontrollen legges dermed ned, og tilbake står kun de tiltakene lokallagene er i stand til å stille opp med. I dagens utgave av Arendals Tidende kan du lese om hvilke sopp du kan forsøke deg på å plukke på egenhånd, du kan også lese hvilke tiltak soppog nyttevekstforeningen gjør her lokalt. For til tross for at de små skogsvekstene både er gode i seg selv, og også har gode ringvirkninger, så kan det også gå fryktelig galt om en amatørplukker slenger feil sopp i suppa.

Når det politiske initiativet rundt friluft i 2015 skal markeres settes en drøss tiltak i gang. Ordførerne går på fjelltur og blir oppfordret til å sove ute, en opplevelsestur med Lars Monsen loddes ut og organer og organisasjoner kommuniserer at de vil ha flere ut i naturen! Alle disse tiltakene har to ting til felles. For det første er de gode. For det andre er de først og fremst symboler på det politikerne ønsker å gjennomføre, fremfor endringer i praksis. Friluftslivets år er et godt og helsefremmende tiltak, men når symboler og ønsker prioriteres langt fremfor å ivareta de tiltak vi allerede har, da har friluftspolitikken et alvorlig forklaringsproblem.