Annonse:
Cf901c3b5243c1b3ae55f361d5b55e34.jpg

Mot til å bli utspurt og grillet

KRONIKK:

Jeg ser på Aljazeera, debatten ”Head to Head” på Oxford universitetet.

Otto Reich, Assistant Secretary of State for Ronald Reagan, George H. W. Bush, and George W. Bush i talk-show om amerikansk politikk i Latin-Amerika. Han blir virkelig grillet i programmet, både av programlederen og publikum. Jeg venter på at han skal bli provosert og kanskje forlate showet, men han svarer utholdende på spørsmålene som blir stilt, nesten på kryssforhørmaner. Jeg tenker da: ”Dette er Oxford. Kompromissløshet og dristighet høver seg for en slik fri institusjon.”

Jeg husker tida da jeg var i politikken og kunne stille spørsmål. Det var helt normalt å oppleve at spørsmål enten faktisk ble ubesvart eller utmanøvrert. Ikke å få svar på e-post er også ganske vanlig. Og jeg tenker på en generell kultur hos dem som svarer på spørsmål kunnskap til å unngå å svare. På en måte presser de dem som vil stille spørsmål, til å sensurere sine egne tanker for å slippe å måtte svare. Den type kommunikasjon viser, slik jeg ser det, hva de som bør svare, altså de som i øyeblikket har makt, mener om dem som stiller spørsmål ved måten de utøver makt på. Og den viser også hva de som spør, mener om seg selv når de går så langt som til en selvsensur som frarøver språket vårt innhold og mot.

I dagens Norge opplever vi et aggressivt inntog av nyliberale markedsog samfunnsverdier. Etter min mening er de utopiske i likhet med sosialistisk utopi. Virkeligheten viser at ideen om en forståelsesfull, rettferdig kapitalist er like utopisk som ideen om et beskyttende, rettferdig sosialistisk fellesskap. Nyliberal kapitalisme går så dypt som å kutte røttene til noen av de norske, grunnleggende tradisjonelle verdiene som vi, på en kritisk måte, burde hegne om og bevare.

Men likevel, hvis en aggressiv telefonselger, drevet av viljen til en aggressiv forretningsmann, kan få folk til å bli forbanna nok til å si hva det virkelig mener, da burde det gå an å dra nytte ut av nyliberalismen også. Selv om Otto Reich politisk sett i dag har en vanskelig oppgave med å rettferdiggjøre politikken han tjente i Venezuela og Nicaragua, føler jeg respekt for ham når han lar seg grille i programmet. Kanskje er det det eneste han kan gjøre nå uten datidens makt i ryggen, og det er Oxfords studenter som er der – de er morgendagens makt. Men jeg håper også at noe av den ånden som Reich viser, kommer til oss her i Arendal nå når vi er nødt til å ta i mot de verdiene han tjente trofast i sin politiske karriere. Kanskje de som svarer på spørsmål her hos oss, begynner å rangere verdiene annerledes!? Først mot, rettferdighet og ærlighet. På slutten kan de rote med kjærlighet som det passer dem, men forhåpentligvis vil de kunne akseptere at man kan bli likt og elsket også ved å feile og dumme seg ut i en ærlig, åpen og innholdsrik samtale. Tross alt er vi alle sammen bare mennesker. Like «flinke» til å spørre, svare og handle dumt at vi alltid kan legge øde en by, en stat eller en hel klode.

Akkurat som den gode dialektikken erter oss, settes sosialisme og kapitalisme i et læringsforhold igjen. Snart kan vi få noe nytt og kanskje bedre ut av det. Jeg tenker med varme på dagen når vi står sammen om å passe på vår felles trygghet, men likevel er modige og smarte nok til å spørre, bli spurt og grillet. Er det en demokratisk drøm å være trygg men ikke dum? Og ja, jeg ble gledelig overrasket over det gode programmet på Aljazeera. Hvem sier at araberne ikke kan levere? Godt nytt år til leseren!

Sanjin Salahovic Arendal