Innspill til Utdanningsdirektoratets gjennomgang av Yrkesfagutdanningen i Norge

Først litt kort om min faglige bakgrunn: Undertegnede arbeider som produksjonsleder i en mindre møbel og innredningsbedrift på Sørlandet. Vi er 8 faglærte møbelsnekkere, en lærling og en teknisk tegner samt en daglig leder som også er industri-designer.

Jeg har mye kontakt med fylket og fagopplæringsavdelingen der som tidligere medlem av svenne-nemd og har også samarbeidet med dem om svennebrevutdeling som formann i arendal håndverk og industribedrifters forening .

De siste 25 år har jeg hatt ansvar for opplæringen av våre interne lærlinger og har ført over ti kandidater frem til bestått svenneprøve i møbelsnekkerfaget.

Min utdanning er bestått møbelsnekkersvennebrev fra Lunde vg.skole i 1980. Teknisk fagskole med mesterprøve i 1983. Mesterbrev siden 1987.Jeg har arbeidet som formann, daglig leder og nå som produksjonsansvarlig i håndverksbedriften: Henriksen Snekkeri AS.

Mitt hovedfokus i fagopplæringen er hvor mye praktisk erfaring den aktuelle kandidat får før tidspunktet for svenne-/fagprøve.

Min overbevisning og erfaring med mange unge og voksne lærlinger er at det er gjennom praktisk virke og arbeid at teorien blir forstått.

Dette er jo naturlig all den tid den enkelte nettopp har valgt et praktisk yrke for å få utfolde side interesser og evner.

Fagopplæring er etter min mening ikke et «kurs» i faglige ferdigheter, men en prosess der innøvde og gjentagende praktiske øvelser er gjennomført over et relativt langt tidsrom.

Alle deler av fagets mål må gjennomgås og teorien knyttes til oppgavene underveis , men lærlingen må få tid og rom for å få kunnskapene i hendene.

Faglig trygghet er det  beste  utgangspunkt for å kunne jobbe raskt , sikkert og levere god kvalitet. En kan ikke bli trygg faglig uten nok timer i praktisk arbeid uansett hvor mye en vet om faget teoretisk.

Det er kjent i dag at allmennkunnskapen knyttet til praktisk arbeid er lavere blant unge en det var for la oss si 30 år siden.

Videre er det ikke bare mitt inntrykk , men vel også et faktum at teori med klasseromsundervisning har en relativt stor plass i videregående skole også på yrkesfaglinjene.

Helt siden starten av 1980 tallet da man innførte: Felles Grunnopplæring har man i skolesammenheng hat den oppfatning at man må undervise i en rekke fag det første året før eleven kan gå til det faget han eller henne egentlig vil inn på.

Dette har ført til at de kandidater som kommer ut i bedrift og skal fullføre sine 2 år som lærling før fagprøven har lite praktisk erfaring og er derfor ofte usikre og lite trent til å møte den virkelighet de møter.

En positiv faktor med dagens unge lærlinger er deres naturlige og selvfølgelige kunnskap om digitale hjelpemidler. Dette ligger inne som en resurs som ny almen-kunnskap som styrker fagmiljøene i bedriftene. Det brukes mye digitalt styrt verktøy i dag og lærlingene tar dette raskt i bruk i yrkeshverdagen.

Skulle jeg driste meg til å foreslå noe som kan styrke utdanningen er det som følger: ( Etter prioritert rekkefølge.)

1: Det første som bør møte eleven på V.g skolen er verkstedet, arbeidstøyet og verktøyet.

Dyktige faglærere med solid erfaring og kunnskap tar eleven raskest mulig inn i praktisk arbeid med faglige utfordringer. Oppgavene bør være lagt opp ut fra at elever ikke har mye verktøy og materialerfaring. Å lage til et pedagogisk riktig opplegg for hvert fag med modell-oppgaver med riktig progresjon hva kompleksitet angår er essensielt.

2: Orientering om andre fag bør ikke være et stort fokus særlig ikke i starten. Dette bare forvirrer eleven og tar fra dem muligheten til å få prøve det de har lyst til å satse på. Opplevelsen av å gå på «allmen-skole» blir forsterket og demotiverer eleven etter mitt syn.

Selv om noen ikke har helt ut bestemt seg og ønsker å prøve ulike fag må ikke den tiden gå på bekostning av en læretid som allerede er kort. Man får heller ombestemme seg og gå inn på et annet fag med liv og lyst dersom man har trådt feil ved første forsøk.

3: Utplassering av elever i bedrift underveis i skoleløpet kan være en god ide. Særlig i fag der skolen har begrenset mulighet til å gi fullgod praktisk trening i faget.

4: Teorien er viktig, men bør fases inn relativt seint i skoleløpet og være basert på å knyttes opp mot praktisk undervisning i verkstedene.

5: Teknisk tegning er dessverre tatt ut av kravet til fagprøve. Man må ikke lenger tegne svenneprøven først. Dette er svert feilslått etter min mening. Tegningen er den viktigste teoretiske tenke- og planleggings-prosessen før en skal lage noe og bør ha en naturlig plass i fagopplæringen. Tegning er viktigere enn noen gang fordi den foregår på data i dag og er en helt nødvendig del av det å kunne programmere en cnc styrt maskin bl.a. Uten en god og logisk riktig tegning kan en ikke lage et riktig produkt. Dette er kanskje det fagområdet som de fleste unge i dag tar lettest selv om mange trur det ikke er så viktig ,- og styrer unna på skolen! (Min erfaring.)

Konklusjon:

Verdien av timer med praktisk fagtrening må ikke undervurderes. Mer praktisk rettet skolegang med dertil gode faglærere og relevant utstyrte verksteder vil øke kvaliteten på lærlingen som skal ut i bedrift. Dette vil gjøre dem mer attraktive. Eleven vil være mer motivert under skole gangen og sikrere når han eller hun møter læretidens realiteter.

En fagmann er en som kan mye om faget, men først og fremst en som kan utføre et godt praktisk arbeid. Og utføre det riktig med rett tidsbruk.

Knut Guttormsgaard

Møbelsnekkermester