Annonse:
Grete A. HusebøAnsvarlig Redaktør
Grete A. HusebøAnsvarlig redaktør

Et overtroisk nåløye?

I dagens utgave av Arendals Tidende kan du se bildene fra den omstridte saken hvor åndeutdriver Bent Egil Albrechtsen angivelig renset institusjonen Madshaven boog dagligtilbud for ånder.

Arendals Tidende var til stede da denne saken fant sted, i forbindelse med dekningen av at Albrechtsen var leid inn til å drive ut ånder i en rekke lokaler i Havnegaten i sentrum. Om vi nå skulle publisere disse bildene, som ble tatt i en annen sammenheng, på nytt eller ikke har vært en sak vi har overveid nøye. Da den offentlige interessen for saken er så stor, kom vi til slutt frem til å gjøre dette.

Det er på alle måter forståelig at både beboere og pårørende føler seg støtt av denne saken. Hovedproblemet er likevel ikke selve hendelsen, men at Arendal kommune ikke har vært åpen om at hva som skjedde, verken til beboere eller pårørende. Etter at Arendals Tidende hadde vært med på denne saken ble vi også bedt om å trekke den. Hvorfor er dette så hemmelig?

Troen på overnaturlige fenomen er minst like gammel som, men langt mindre omstridt, enn religiøs tro. Likevel har disse to mye til felles. De baserer seg begge på en mistanke om noe vi ikke kan bevise, om livet etter døden og noe som i høy grad påvirker menneskers dagligliv. Da Aust-Agders stortingsrepresentant Freddy de Ruiter tok denne saken opp med helseminister Bent Høie pekte han på at menneskene som bor på de offentlige institusjoner hvor hendelser som denne finner sted ofte er sårbare. Det er helt riktig, men disse menneskene er også uten muligheten til å bestemme over sitt eget bosted. Og vi hopper over mange skritt i denne prosessen om vi allerede har konkludert med at ingen av disse menneskene ønsket Albrechtsen velkommen. I så måte er også en diskusjon på hvilke overnaturlige ritualer som tillates og ikke på sin plass.

I disse juletider er det vanskelig ikke å trekke paralleller mellom barn som turer rundt i gangene på offentlige institusjoner med tente lys og lussekatter i hendene, og Albrechtsen som i grålysninga en tidlig januarmorgen gikk fra korridor til korridor med metallpinner mellom nevene. Begge deler handler om en tro på noe overnaturlig, det være seg spøkelser, klebeånder eller en helgen.

Jula er også en tid hvor vi kan tillate oss selv å stoppe opp og tenke. I 2014 er kanskje tiden moden for refleksjoner om hva som skal tillates i offentlig virke, og hvem som egentlig velger hva som skal slippe gjennom nåløyet.