fbpx
Annonse:
Anne Helen Rannekleiv Bjorbekk
Anne Helen Rannekleiv Bjorbekk

Flerkulturelt samfunn eller homogent samfunn?

MOTSVAR:

Når du skriver «jeg er ute etter sannheten», bør du huske at sannheten er subjektiv. Sitter du med hele sannheten? Særlig i et flerkulturelt og demokratisk samfunn må vi ha ulike meninger, hilsen John Stuart Mill. Slik sett så kan vi ha rett begge to, men du bør ikke tillegge meg meninger jeg ikke har. Vikingene for eksempel var brutale, men også dyktige handels menn. Hvorfor kan vi ikke være stolte av vikingene, og den selvgode norskheten?

Innvandring er nødvendig. Mange innvandrere er flotte mennesker. Mange etnisk norske er også flotte mennesker. Min kronikk er ikke først og fremst et sukk over Norge som et flerkultur elt samfunn. Mitt poeng er litt likt som det til jussprofessor Joseph Weller som skriver: «Det ville være merkelig om vi kom i en situasjon der et vertsland som viser toleranse ved å åpne sine grenser for innvandring og som helt og fullt respekterer religionsfriheten til alle grupper i samfunnet, måtte ta avstand fra sine egne nasjonale symboler». Jeg for eksempel er stolt av at Norge er en kristen kulturnasjon. Om du mener noe annet så er det greit. Men du bør ikke ha så sort-hvitt syn på virkeligheten.

Når det gjelder feil i kronikken, setter jeg veldig stor pris på tilbakemelding. Sitatet trodde jeg var fra Julia Gillard, denne feilen burde jeg ha oppdaget. Enhver som har utgaven der kronikken «Norge er blitt politisk korrekt», liggende hjemme anbefales å stryke vekk «Julia Gillard» og skrive over for eksempel «Internett» eller «Barry Loudermilk». Men selve avsnittet får fortsatt bli stående for det viser frem et poeng. Jeg synes det var bra sagt på tross av at det ikke lenger står et kjent og stort navn bak.

Øren skole er veldig aktuelt i med tanke på mitt egentlige poeng. Det var ikke muslimer de i første rekke ønsket å ta hensyn til ved å bytte navn fra Juleavslutning, til Vintermarkering. Derimot er poenget det samme. Norge er et land med ulike etniske grupper, ja, men i forrige kronikk var det aldri snakk om muslimer i denne sammenheng. Poenget er at vi går mot en kjedelig nøytralitet. Vi er alle forskjellige, og ved å viske ut egne kjennetegn er det vanskelig for andre å tilpasse seg. Det er uheldig når alt skal bli for nøytralt. For eksempel i Italia, der noen følte seg støtt av kors i klasserommet.

Hvorfor skal vi gidde å bruke tid på å henge oss opp i at noen går med kors på TV? Skader det oss? Vi kan ikke la oss styre av mindretallets tyranni.

Hvorfor henger du deg opp i innvandrere her? Mindretallets tyranni gjelder i alle sammenhenger. I kronikken som ble sendt inn brukte jeg aldri ordet «muslim». Dette er en generell filosofisk diskusjon. Hvorfor tillegger du meg meninger som jeg ikke har? Ingen normale mennesker synes det er greit å tråkke på minoriteter. Folkemord eller andre grusomheter er useriøst å nevne i sammenheng med min artikkel. Dette er autoritær argumentasjon fra din side. Jeg setter ikke pris på at samene ble uetisk behandlet i fortiden. Heller ikke den tapte generasjonen i Australia. Alt dette er en del av historien som ikke ansees som et lyst stykke. Men fortsatt er det historie, og historie skal ikke glemmes. Alt dette bygger opp til den verden vi alle er en del av i dag.

Når det kommer til Pippi var dette hva jeg først og fremst reagerte på, og hvorfor jeg valgte å skrive om hva jeg gjorde i første omgang. Å kalle en spade for en spade, er greit. Det å si graveredskap, blir for unaturlig. Dersom jeg har en god venn som er mørk i huden, ville jeg kalt han eller henne neger hvis dette hadde vært greit for denne personen. Dette bør være opp til hver enkelt, eller hva? Når Pippi sier at hennes far er Negerkongen er dette blant annet fordi deres forhold tillater det. Det er en skjønnsmessig vurdering enhver må ta før en kaller andre for noe. Kjenner du en person, vet du som regel hvor grensen går.

Kultur er i stadig endring, ja. Men hvor går grensen ved hva som er naturlig endring? Er ikke dette noe vi kan diskutere. En åpen debatt der alle står likt og viser respekt for motparten. En dialog som ville gjort Sokrates stolt. Vi må tørre å være kritiske også til problemer tilknyttet et flerkulturelt samfunn, så vel som et homogent samfunn. Se for eksempel historien på Balkan. I historie og filosofi lærer vi alltid å være kritiske til såkalte absolutte sannheter.