Ånden eller hånden?

Denne overskriften ville i et samfunn i balanse med seg selv lydd: Ånden OG hånden. Gjennom mange år -ja, i generasjoner, har høyere utdanning blitt verdsatt av hele samfunnet. Utdanninger som gir arbeid som pilot, lege og juss har blitt skattet høyt her i gamlelandet, men også utdanninger med en mer utydelig målsetning som kunstfag, pedagogikk og statsvitenskap har fått sin anseelse hos folket.

Ja, er det noe galt i det da? Nei, det ingen ting galt i at en broderlig andel av befolkningen får mulighet til høyere utdanning. Det som er galt, er når vi innretter resten av samfunnet til å passe med denne strømlinjede veien mot universitetet. I for stor grad har våre grunnutdanninger, og dessverre også våre videregående sådanne, slik blitt et redskap for å levere til drømmen om akademia – her kalt «ånden».

Konklusjonen er at ved å støtte sterkt opp om veien til universitetet, vil andre utdanninger lett havne i en andreog tredjevalgsgruppe. Selv om disse yrkene representerer viktige funksjoner i samfunnet, opplever de kanskje ikke samfunnets støtte på samme måte som en godt utdannet ingeniør gjør. Tydeligst ser vi dette innen fag opplæring, der flere unge mennesker opplever at det ikke «er fint nok» å bli fagarbeider. Aller nådigst kan de få begynne på en fagutdanning hvis de bare bytter over til å få et påbygg til studiekompetanse, helst så fort som mulig.

MEN det begynner lenge før det. Mye forskning på grunnskolen vår viser at vi også her fremelsker de mer akademiske øvelser, og her har vi i tillegg fått en dreining mot en skole designet for skoleflinke jenter. Guttene scorer i karaktersnitt over jentene i faget kroppsøving, men det er også det eneste faget guttene er bedre i enn jentene. Gutter og jenter som vil utdanne seg innen yrker som kokk, snekker og mekaniker opplever at disse yrkene ikke snakkes om.

Spesialrommene er tatt bort fra grunnskolene, den lille jenta som ville bli kokk får ikke oppleve å ha ordentlig skolekjøkken, guttene i snekker og mekaniske fag leter forgjeves etter sløydsalen og metallverkstedet. Dagens ungdomsskoleelver får lov å tegne, de har kanskje litt tekstildesign, en leirklump i ny og ne får de visst også. Er de riktig heldige, får de kanskje pusse ett trestykke med sandpapir. Du skal være sterkt motivert for å komme ut fra denne skolen og fortsatt ha lyst til å bli fagarbeider.

Prisverdig har Arendal Håndverk og industriforening tatt opp dette temaet i sitt seminar 23. september. I deres gamle og ærverdige lokaler i Bendixkleiv kunne vi onsdag kveld høre deres medlemmer og andre mene noe om fagarbeiderens plass i samfunnet. Vi tror ikke Norge lenger har råd til å snakke ned yrker som ikke har sitt opphav i en akademisk grad. Fagarbeidere i vid forstand, de som leverer våre varer med lastebil, pleier våre eldre eller bygger våre hus, skal oppleve at samfunnet setter pris på deres utdanningsvalg og fagarbeid. I stedet for å mase om at disse unge fagarbeiderne skal forberede seg for videre studier, så skal vi legge til rette for at de kan utvikle seg i det faget de allerede har valgt.

Det er kanskje ikke så lett å se ved første øyekast at det å snakke opp høyere utdanning er å snakke ned fagutdanningene og andre yrkesvalg som ikke krever høyere utdanning. Lytt litt der du er, les og lytt litt kritisk på nyhetene og se om det ikke muligens forholder seg slik. Flere undersøkelser viser at vi i Norge fremover vil mangle fagarbeidere innen flere områder, mens høyere utdanning innen blant annet samfunnsfag og økonomi ikke vil være i samme situasjon. Det kan være at neste generasjon, ja, kanskje allerede de som er unge i dag, vil snakke annerledes enn i dag om hvilke fag som er viktige for samfunnet.