Anmeldelse Granerevyen: Humoristisk skråblikk og gode sangprestasjoner

Canvas Hove, rådmann, ordfører og andre politikere, påmalte kanaler i sentrum og nachspiel på gamlehjemmet var noe av det publikum fikk servert på premieren til Granerevyen, fredag kveld.

Musikalske innslag med imponerende sangprestasjoner, gamle kjenninger og nye talenter fikk skinne på scenen gjennom kveldens forestilling. Og revysjef, Leif Gerhard (Liffe) Andersen, som i år har vært revysjef i 20 år, fikk tildelt en god porsjon heder og ære fra scenen både fra start og i avslutningssangen. Han ble behørig markert med takketaler og blomsteroverrekkelser for sine 20 år som revysjef.

Skråblikk
Årets revy har fått navnet «I dorjefart med Granerevyen». Kanskje var det litt lavere tempo totalt sett, men prestasjonene var på et godt og høyt nivå og minnet svært lite om dorjefart. Særlig sangprestasjonene er verdt å nevne med mange gode sangere i revystallen. Revyen tok også i år for seg politiske innspill og utspill sett med et skråblikk fra tekstforfatterne. Festen starta før teppet gikk opp idet vaskekjerringa, spilt av Gry Larssen, moppet scenen, og ville jage publikum ut av salen, før hun med et forbauset uttrykk innså at hun har tatt feil av tidspunktet. Revyens åpningssang begynte med sangere fra balkongen som elegant beveget seg gjennom publikum før resten av revygjengen åpenbarte seg bak sceneteppet og sang fra fulle halser at de vil gjøre alt for publikum, til ABBAS kjente melodi «Mamma mia», og så var vi i gang.

Fyllnummer
I kveldens første sketsj spiller Kenneth Helgebø en svært informativ tekniker som gladelig informerer om hvem som er hvem i kveldens revy, hvor både ordfører Robert Cornels Nordli, Terje Halleluja Eikin, Høyres Geir Fredrik Sissener, Ole Ottersland og hans jomfru, havnesjefen Rune Hvass, Benedikte Nilsen, hvis hun ikke allerede er på bærtur, Celine Thommesen og jubilanten Loffe Liffe blir beskrevet i en humoristisk innpakning. Nå vet vi hvem som er med i kveldens harselas, og østlendingens fordreining av «ændalsk» får publikum til å humre. Det er en god start på kveldens fest. Det er mye å le av gjennom kvelden, men det er likevel ikke alt som går rett hjem. Nummeret «Beskrivelsen» er nesten identisk med noe vi har hørt før når vi hører om mannen som melder kona savna men ikke klarer å beskrive henne, mens han på rams beskriver hver detalj om bilen. Dette har vi hørt før. Heller ikke nummeret om bloggeren som er 100 prosent online, går helt hjem for undertegnede. Sketsjen fra Biltema hvor dum blondine skal kjøpe kort, faller også gjennom på tekst og blir mer et fyllnummer vi venter på skal bli ferdig.

Gode poenger
Varslingssakene som har stått sentralt i Arendal kommunen gjennom 2018 går som en rød tråd gjennom kvelden. Cato Hagana i rollen som rådmann Harald Danielsen med frykt for å motta flere varsler, er glitrende god når han med store øreklokker nekter å motta flere varselmeldinger. Det mye omdiskuterte krateret og steinrøysa på Strømsbusletta blir godt belyst gjennom  Kenneth Helgebø og Andreas Dyrdal som spiller to sprengningsarbeidere som konkluderer med at det handler mest om å flytte stein fra ett sted til et annet. Her har tekstforfatteren tatt poenget helt på kornet. Tekst og utførelse fra scenen er upåklagelig, og publikum liker det de ser. Hovesaken med tretopphytter og glamping er selvsagt også med, her ser vi Lene K. Amundsen og Lise-Marit Bjornes Edvardsen i rollene som frustrert campinggjest i disputt med Canvas Hove. Astri Edvardsen, i rollen som den gamle dama som for tiden bor på Nyskogen, høster god respons. Og når hun inviterer til nachspiel på gamlehjemmet rett før pause blir det hysterisk morsomt, her lever skuespillerne seg inn i rollene som eldre mennesker med alt fra spasmer til demens. Dette er god revy og godt spilt av Edvardsen, Helene Louise Ludvigsen, Gry Larssen, Kenneth Helgebø og Andreas Dyrdal. Nachspielgjengen tar med seg nummeret inn i andre akt der de menger seg med publikum i god parodi på gamle mennesker med ulike utfordringer.Kristiansanderne fikk også i år gjennomgå, og det er fornøyelig når en ekte kristiansander fiskes opp av Pollen i hov og presenteres som en familieattraksjon i nyhetsbilde. Kenneth Helgebø, Knut Gihle og Helene Louise Ludvigsen får publikum til å skrattle i rollene som fiskere, fisk og nyhetsreporter. Høyrepolitiker Geir Fredrik Sissener presenteres flere ganger, og Cato Hagana gjør god figur i rollen som høyrepolitikeren, som blant annet er frustrert over innsyn i egen hage etter byggevedtak han selv har vedtatt.

Gamle kjenninger
Saltrødboleren, spilt av Knut Gihle, er fornøyelig som alltid. Han setter fokus på #metoo kampanjen, som han i direkte oversettelse kaller for «e au», og han gjør et poeng ut av at han aldri har vært utsatt for tafsing. Det er også morsomt når han inntar rollen som urytmisk dirigent i sangnummeret «En fin dag på Eydehavn», og dirigerer koret i kreativ utfoldelse, og det blir enda mer fornøyelig når Astri Edvardsen avslutter sangstrofen med «det er en fin dag, for e ekje dau». Magne i sjekta høster jubel og applaus allerede før han sier noe, det er tydelig at publikum er glad i den etter hvert så kjente figuren. I år fokuserer han på ungdommene nå til dags, som han mener er alt for snille i forhold til det ungdommen var før. Det er også en høydare når nykommer Gunn Mariann i rollen som Celine Thommese svømmer i de påmalte kanalene i sentrum. Det er flere gode nummer å trekke fram, og særlig sangnumrene gjør inntrykk. Revyen har mange gode sangere som imponerer med god teknisk kvalitet, og god diksjon. Andreas Dyrdal utmerker seg på sang, det gjør også debutantene Gry Larssen, Gunn Mariann Arnesen og Helene Louise Ludvigsen. I nummeret «I morra» synger Gry og Helene duett til melodien «Tomorrow» fra musikalen «Annie» med stor overbevisning. Dyrdal tar den helt ut når han i rollen som havnesjef synger maritim blues med stor innlevelse, dette er bra!

Det er god flyt mellom sceneskiftene, og revyorkesteret, bestående av Peter Haltorp på bass, Sven Håkon Øyresklev på tangenter, Jostein Kristensen på gitar, Harald Nyland på trommer og Odd Bjørn Jensen på trompet bidrar til å binde numrene sammen på en god måte. Det er god balanse i bandet, og musikerne leverer akkurat det de skal i godt samspill sammen med sangerne på scenen. I år er også lyden upåklagelig gjennom hele forestillingen, noe vi nok kan takke et flunka nytt pa-anlegg for.  Instruktør Marianne Løge har gjort en formidabel jobb. Det er flere gode puncline i numrene, og revyskuespillerne gjør en strålende jobb i sin levering. Ikke alle tekstene slår like godt an, men likevel, det er flere gode poeng tatt på kornet med aktuelle saker fra året som har vært, og publikum brøt ut i flere spontane latterkuler i løpet av kvelden.  En godt levert Granerevy med flere topper enn bunner, hvor særlig sangnumrene veier tungt på terningkastet.

Vi triller fem på terningen for årets revy.