Hva betyr ansiktene på Tromøy kirke?

Det er mange teorier om ansiktene som er hugget inn i kirkeveggen på utsiden av Tromøy Kirke. Den mest kjente er at det var to røvere som hadde stjålet kirke sølvet, som er murt inne til skrekk og advarsel. Det er det absolutt ikke, men at det er to såkalte hedenske symboler er nærmere sannheten.

For de er ikke kristne, det som ikke var kristent var hedensk. Uansett om det var to røvere eller om de var hedenske er de ikke til skrekk og advarsel, de kom fra Middelhavet til Norge minst 1500 år før kristendommen.

De som kom fra Middelhavet
For ca. 2800 år siden var det noen dyktige sjøfolk og handelsfolk som kaltes Phokere, som betyr elvefolket. De reiste ut fra Middelhavet og utvidet handelsrutene nordover langs Atlanterhavskysten og anla handelsstasjoner og handelskolonier for å få tilgang til varer som de tok med seg tilbake til Middelhavet. De var allerede den gangen kjent for sine lange sjøreiser.

De styrte en by i det Joniske forbund som het Phocea og etablerte flere kolonier på Middelhavet derfra. En koloni de etablerte ca. 600 fvt på Middelhavet var Massalia (Marseille, Frankrike) som lå strategisk i forhold til Gibraltar og fiender øst i Middelhavet.

Etter hvert som tiden gikk kom de til Nordsjøområdet og satte opp handelsstasjoner på strategiske steder som med tiden kunne utvikle seg til handelskolonier. De var flinke til å utnytte utløpet av elver og det var slike steder som ofte utviklet seg til handelskolonier med handelsstasjoner oppover elva.

Når de kom til Norge og også Sverige vet vi ikke, men at de hadde nådd Sørskandinavia for 2600 år siden er ikke usannsynlig.
De satte sine egne navn på steder de gikk i land og navnene de brukte hadde alltid en topografisk eller funksjonell betydning med sine egne bokstavkombinasjoner og endelser. Endelsen ik, is, um , ssa, sse og aus for å nevne noen. Et navn i Norge som sier litt om utbredelsen langs Norskekysten er endelsen Anger som betyr fjord, Tananger i sør og Porsanger i nord.

Nidelven
I utløpet av Nidelven og området rundt har vi mange navn som stammer fra dem, jeg skal nevne noen. De kalte utløpet av Nidelven Kalioz som betyr den gode eller den gavmilde, et annet gammelt navn på Nidelvoset er Itios som er avledet av tinn eller metaller.

Hisøy
His betyr noe som har skilt seg, her har elva og sjøen engang skilt seg etter hvert som sjøen har trukket seg tilbake og skilte sjøen og elva. His var en handelsstasjon som lå strategisk til for varer som kom ned elva, de kalte også handelsstasjonene sine for Nissa eller Nisse og Nissevannet var sannsynligvis den øverste handelsstasjonen i Nidelven. Havet stod ca. 7-8 meter høyere enn i dag slik at det var mulig å fløte varer fra His til Flødevigen, kanskje det er derfor det heter Flødevigen i dag.

Alvik
Al betyr sjømann og Alvik betyr sjømannsvika direkte oversatt.

Stokken
I Alvik lå det som ble til Stokken – en viktig funksjon som kan sammenlignes med et skipsverft, der de bygde, reparerte og klargjorde skipene.

Stokken er avledet fra N’tokos som egentlig betyr dokk. Slike steder ble anlagt på steder hvor de kunne sluse skipene opp i ferskvann for å drepe organismer og skadedyr som hadde festet seg under vannlinjen og ødela treverket.

Stokk og stav betyr akkurat det samme, Stavanger eller Stockholm. (De kom til Sverige minst like tidlig som Norge
Rundt slike steder kunne det med tiden utvikle seg til byer.
Sandum
Steder med endelsen um var ofte steder hvor det ble utvekslet varer for mottak og utskipning, slike steder genererte mye skipstrafikk og kan også ha gitt opphavet til Færvik (ikke Færvik kilen). Sandum var pga beliggenheten en typisk et slikt sted.

Alve
Et annet interessant navn på Tromøy er Alve. Alve betyr et samlingssted for sjøfolk, Al betyr som jeg allerede har nevnt sjømann og Ve betyr et (religiøst) samlingssted for sjøfolk.

Natvik
Natvik betyr noe som ligger mellom noe, mellom sjøen og elva og kan være fra tiden før Rannenkleivbarikaden brast for over 2500 år

Fevik
Da de kom til området vårt stod sjøen som jeg allerede har nevnt ca. 7-8 meter høyere enn i dag og sjøen gikk helt inn til mot jordene fra Engene kirke og innover mot Fevik toppen og det var der den egentlige Fevika var. Det var sannsynligvis et relativt trygt sted å ha husdyr hvor de var trygge mot rovdyr. Innerst i Fevika ligger Trålum som sannsynligvis var et handelssted.

Tvedestrand
Går man litt lenger øst ligger Tvedestrandsfjorden, den kalte de Toesis Ishusas, en fjord eller bukt som deler seg i to med et os (elveos, bekkeos) i hver del. Under romersk jernalder ble det uttalt Tvesis.

Risør
Ris stavelsen betyr noe som er revnet eller er revet seg løs i fra noe, dvs en ør som har revet seg løs fra landet rundt eller en ør som er opprevet og Risør er begge deler.
Det er flere stedsnavn i Norge og området som heter noe med stavelsen Ris, f.eks. Risøy, Rise, Risdal.

Risør merket
Det såkalte Risør-merket ble kalt Ptrodont stratopedon, som betyr noe som kan assosieres med en vinge hvor noe av fjell er luftig eller synlig på lang avstand. Den øren som heter Risør er formet som en vinge.

Dette var bare noen steder som forteller litt om tilstedeværelsen i området og at de har satt mange navn ikke bare i området vårt, men også langs hele Norskekysten og man finner de samme navnene både i Sverige og andre steder i Europa på steder de gikk i land langs Atlanterhavskysten.

Tilbake til Tromøy
På sjøreisene langs handelsrutene vet vi at de etablerte helligsteder eller altere hvor de gikk i land for å gjøre de rette ritualene for å få gudene på sin side på ferden videre. Slike altere ble ofte anlagt på steder hvor man kunne forvente røffe forhold.

To symboler som var viktige for sjøfolkene å holde seg inne med var Boreas som var en personifisering av den vinterkalde nordavinden, det andre var Medusa, og det er disse to som er hugget inn på Tromøy Kirke. De er ikke spesielt detaljert avbildet, men det som er typisk er at Boreas alltid ble avbildet med skjegg, og Medusa ofte med tunga stikkende ut av munnen.

Nordavinden er jo forståelig at man ville holde seg inne med når man var sjømann på den tiden, men Medusa er litt mer komplisert og vanskelig å forstå, men foreldrene hennes var havguder, kanskje det var derfor hun var viktig for sjøfolk den gangen, men hun var et viktig symbol i gresk mytologi og det er mye lesestoff om henne der.

Jeg tror at akkurat der Tromøy Kirke ligger har det vært et alter eller kanskje et lite tempel hvor sjøfolk gjorde de rette ritualene for å sikre en trygg seilas videre når de hadde levert eller hentet varer på Sandum. Grunnen til at de er hugget inn i kirkemuren er at de så sent som på 1150-tallet da kirken ble bygd er at de fremdeles hadde en betydelig for menneskene som kom med skip til Tromøy. Der hvor de er hugget inn er en portal inn der hvor alteret stod, omtrent der døpefonten står i dag.

Vi finner de samme symbolene på Hedrum kirke utenfor Larvik hvor det også er en portal med de samme symbolene på samme sted som på Tromøy Kirke

Navnet Tromøy har blitt uttalt på flere måter opp gjennom historien, der tro er uttalt f.eks. tru og thru. Tro-um, tr(u)um og thr(u)um betyr å tro og endelsen om i Tromøy er avledet av um i Sandum og at Tromøy var en Tro-øy akkurat som Hedrum var et sted man hedret noe, hedre og tro kan ha samme betydning.

Det var ikke uvanlig at navn ble mikset sammen slik at det fikk en dobbel betydning, Tromøy var en tro øy hvor man også kunne utveksle varer.

Tromøy lå strategisk til i forhold til både Nidelv og sjøfarende langs Norskekysten, men det kunne også være et værhard kystområde for sjøfolk, så her var det sikkert viktig å holde seg inne med de rette gudene.

Helt til slutt, den gangen brukte de ikke seil, de rodde skipene sine.