Fornøyd følgebil
Kondomdraktsyklister og speedpedalbilister er i ferd med lære seg å leve sammen i fred og fordragelighet etter mange år med krangel om hvorvidt veien er forbeholdt dem som betaler veiavgift, men hva med oss andre?
Jeg er ikke særlig hissig på gassen. Kanskje heller det motsatte. De 20 år gamle hestekreftene i Opelen jeg har fått gratis er nærmest på fôr når jeg sitter bak rattet. Forklaringen er enkel: Jeg liker ikke å kjøre dersom jeg ikke har klar sikt.
Følgebil light
Derfor kjører jeg ikke forbi syklister med mindre veien byr på god nok sikt. Jeg prøver også å være høflig nok mot syklistene til at jeg ikke svinger tilbake etter forbikjøringen før jeg kan se dem i speilet, det krever et par hundre meter uten svinger, bratte bakker eller møtende trafikk. Dersom syklisten synes det er irriterende at jeg ligger bak dem som en følgebil i Tour de France får det være deres problem. De er ikke akkurat helt irritasjonsfrie selv.
Min sikt
Her om dagen kjørte jeg over Tromøybroa på vei mot byen. Det var sol, varmt i været og skyfri himmel. Når det er så fint vær og man er på bunnen av bakken opp mot broa ser man ikke noe annet enn brokonstruksjonen og blå himmel. Det er så pent at jeg blir på godt humør av mindre. Så jeg gjorde ikke noe av at en mosjonist på vanlig sykkel med brede hjul, dongeribukse og tursekk lå langt ute i min veibane. At han fint kunne ha syklet på gang- og sykkelstien ved siden av broa gadd jeg ikke å bry meg om, selv om det ville vært det mest fornuftige.
Det var først da denne mosjonistsyklisten begynte å kline seg innover mot rekkverket på broa og forsøke å vinke meg forbi seg at jeg skjønte at han synes det vær særdeles ubehagelig at jeg lå bak ham i 20 kilometer i timen. Han begynte etter hvert å vinke ganske agressivt for å fortelle meg at sikten var klar. Og det var først da jeg kjente det innebygde syklisthatet som bor inne i enhver bilist begynne å boble opp.
Viktig melding
Her kommer en melding til alle kondomsyklister og mosjonister: Du sitter på en sykkel, ikke i en bil. Jeg vet ikke engang om du har lappen. Jeg vet ikke hva du heter, hvor du bor, hva du jobber med eller hvordan det står til med dybdesynet ditt. Jeg har ingen grunn til å stole på din avlesning av trafikkbildet. For selv om du sier at kysten er klar, har ikke jeg god nok sikt før jeg kommer over toppen på bakken eller rundt svingen. Derfor bryr jeg meg ikke om hvor mye du vinker, vakler og kliner deg inn mot vegskuldra. Jeg kjører når jeg har klar sikt. Så med mindre du varmer opp til en håndballkamp foreslår jeg at du lar propellarmen hvile.
Husk at proffe syklister vet å sette pris på følgebilene sine. Jeg og mine myndige hestekrefter har tid til å vente.
