Kan vi være så greie å dele veien?

Ja, jeg snakker til deg, mann (50 år) i kondomdrakt.

Nå kommer jeg sikkert til å hisse på meg en hel haug med mennesker. Men før du flyr i flint i kommentarfeltet, så ber jeg deg om å puste dypt inn og telle til ti. Når alt kommer til alt tror jeg faktisk ikke det er helt urimelig det jeg spør om.

Å begynne denne Hverdagspraten med å titulere «mann (50år) i kondomdrakt» var kanskje unødvendig av meg, men jeg fanget oppmerksomheten din, gjorde jeg ikke? Mission accomplished. Jeg snakker så klart om en mye bredere gruppe. Den gruppa som kommer smygende frem så fort isen forsvinner. På to hjul, midt i veien. Ja, det er så klart syklister jeg snakker om.

Nei, jeg snakker ikke til dere som rusler rundt fra A til B. Som bruker gang- og sykkelstien der det er praktisk mulig, som holder dere godt inne i kanten og ikke er til hinder for annen trafikk. Dere står jeg først i køen og heier på! Jeg syntes det står enormt stor respekt av å velge et miljøvennlig fremkomstmiddel og få god mosjon i samme slengen. Det skulle vært flere av dere!

De jeg derimot snakker om er de som gjerne sykler tre i bredden på en smal landevei. Som ikke får med seg at det kommer biler hverken bak eller imot og som med denne oppførselen skaper trafikkfarlige situasjoner for både seg selv, bilister og andre fotgjengere. Sykkelen koster ofte et halvt nasjonalbudsjett og er omtrent en deltagelse i Tour de France verdig. Dessverre virker det som om folkeskikken ofte forsvinner i det sekundet kondomdrakten blir tredd på.

At det også finnes mange idioter i bil der ute skal jeg si meg helt enige i. Vi som tråkker på gassen i stede for pedalene er virkelig ikke uten feil vi heller. Ifølge vegtrafikkloven er sykkel regnet som et kjøretøy og har dermed like stor rett som meg og den gamle Mercedesen min til å bruke veibanen. Vi må derfor bare lære oss å dele på en fornuftig måte.

Vegtrafikkloven § 3 sier at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret». Det betyr i korte trekk at jeg som bilist ikke skal være til fare eller hinder for deg på sykkel, men også at syklisten ikke skal være til fare eller hinder for meg i bil. Eller fotgjengere, hunder, barn og hester.

Senest i går ettermiddag rattet jeg rundt på en litt avsides vei. Du vet, en sånn en som har flere svinger enn du kan telle og hvor veien er for smal til å få en stripe i midten som skiller veibanene. Der traff jeg dem, tre syklister, alle i kondomdrakt. Det gjør meg overhodet ingenting å ligge bak en syklist eller tre et lite stykke. Det går helt fint. Men når de demonstrativt sykler to-tre i bredden uten å engang gjøre et ørlite forsøk på å slippe meg forbi, da blir jeg faktisk sur.

Selv kan jeg være en ganske forsiktig sjåfør på glatt føre og skaper nok sånn sett innimellom irriterte bilister bak meg. Jeg er derimot veldig nøye på å svinge inn på første og beste busslomme og slippe folk forbi. Hvorfor i alle dager gjør ikke dere syklister dette? Er det virkelig så stas og ha to tonn Mercedes bak dere i kilometer etter kilometer? Hvorfor kan dere ikke legge dere inn på en rekke slik at det faktisk kan være mulig å kjøre forbi? At dere ikke hører meg er en forferdelig dårlig unnskyldning, om du ikke hører den gamle traktoren komme kaklende så er du bortimot døv.

Etter å ha ligget bak de nevnte syklistene i flere kilometer begynte jeg å bli passe lei. En langt mer utålmodig sjåfør hadde garantert brent forbi for lenge siden. Veien vi kjørte på var derimot såpass svingete at jeg ikke tok sjansen på det, tenk om det kom tre i bredda på andre siden av svingen der fremme også? To tonn bil mot en syklist på 80 kilo er rått parti og jeg har overhodet ikke lyst til å drepe noen.

Min bønn til alle syklister er derfor: Selv om du føler deg som Dag Otto Lauritzen så fort solen titter frem så husk på at vi er flere langs veien. En venninne måtte hoppe ut i grøfta her for noen dager siden da hun plutselig ble «overmannet» av en gjeng syklister som ikke hverken svingte unna eller bremset ned. Tenk om hun hadde gått med en barnevogn? Tenk om dere hadde truffet en gammel dame uten like rask reaksjonsevne? Vi bilister må tilpasse farten etter forholdene, det må dere også.

Jeg vil igjen legge til at jeg snakker til ytterst få av dere. De aller fleste jeg treffer på tar hensyn og det er bare trivelig å ligge bak dem en kort stund før jeg får muligheten til å kjøre videre i «bil-fart». Det er dere som nå føler dere truffet jeg snakker til.
Takk, det var også meningen. Jeg blir veldig glad om dere kan legge dere ut til siden neste gang vi treffes.