Hverdagsprat: Syv slag før Askepott
Jeg elsker førjulstiden, men må innrømme at den også kan være ganske slitsom.
Så er vi kommet til den tiden av året da man knapt kan åpne instagram uten å få et bilde av et perfekt pyntet juletre i fleisen. Det legges ut oppdateringer av perfekt pakkete julegaver, pepperkakehus som ser ut som om de er bakt av kunstnere og hus som skinner fra topp til tå. Spørsmålet mitt er: Hvor i alle dager får folk tiden sin fra?
Hjemme hos meg er jeg heldig om ikke hybelkaninene formerer seg altfor raskt innen jeg rekker å fjerne dem. Om klesvasken finner veien til skapet før den tar turen tilbake i skittentøykurven og om det blir hjemmelaget middag iallfall noen få dager i uken. Jeg har ikke engang barn.
Det skal sies at jeg har en travel timeplan med flere jobber, en hest og hunder som krever sitt, men likevel? Hvorfor har ikke jeg like mange timer i døgnet?
Det meste handler vel om prioriteringer, men jeg merker likevel et lite snev av dårlig samvittighet for at det heller ikke år kommer til å bli bakt syv slag. I beste fall rasker jeg med meg en ferdigdeig til pepperkaker fra butikken, bruker halve ettermiddagen på å leite etter pepperkakeformene jeg kjøpte for noen år siden for å så svi dem i ovnen. Det er egentlig like greit, jeg er egentlig ikke så veldig glad i kaker uansett.
Siden alt i hele verden (det føles i det minste sånn ut) har blitt dyrere, så blir det også kjipere julegaver i år. Det er egentlig helt greit det også, det er tross alt tanken som teller. Mine tanker ser derimot ut som noe som er pakket inn av en full dinosaurus, men det får så være. Jeg følger noen kontoer på TikTok som omhandler kule og kreative måter å pakke inn gaver på. Jeg er ganske imponert over dem som får det til å se så enkelt ut.
Selv om huset mitt ikke er perfekt pyntet og lommeboken kanskje er hakket trangere så skal jeg ikke klage. Finn.no flommer dessverre nok en gang over av mennesker som sitter i en skikkelig kjip økonomisk situasjon. En så kjip situasjon, at de faktisk ikke kan gjennomføre en julefeiring for barna sine. Heldigvis finnes det en rekke organisasjoner der ute som jobber på spreng for å hjelpe disse familiene. Jeg tar av meg hatten i respekt!
I år skal jeg kjipe enda litt mer inn på julegavene merker jeg, og heller donere en julegave eller tre til et par av disse som jobber på spreng for å hjelpe andre. Jeg og mine har alt vi trenger uansett.
For det er vel til syvende og sist det julen handler om. Sånn sett bort fra han som ble født i en stall. Den handler om samhold, tradisjoner og medmenneskelighet. Det å være der for andre og strekke ut en hånd. Ingen kan hjelpe alle, men om alle som har mulighet hjelper litt, så er det ikke grenser for hva vi sammen kan oppnå!
God adventstid alle sammen.
