Har du funnet frem halsbåndet?

Denne diskusjonen har vi hatt før, men jeg føler det er på sin plass og ta den igjen.

Fra og med fredag kommer dagen hvor hundene våre ikke lenger får lov til å løpe løs. Båndtvangen i Arendal kommune gjelder frem til 20. august og formålet er å beskytte tamme og ville dyr, og unngå å skremme andre mennesker.

Som lykkelig hundeeier for to «pelsbarn» er jeg ikke utelukkende glad for å frata dem muligheten til å bevege seg fritt og naturlig i de fineste månedene av året. Så kommer jeg på at båndtvangen ikke er laget for å gjøre livet til oss hunde­eiere surt, men for å først og fremst forhindre at kjæledeggene våre forstyrrer eller skader dyr ute i naturen. Vi har alle sett skrekkbildene i avisene og på sosiale medier. Hunder som glemte ørene sine hjemme og tatt for seg av rådyr, sauer og andre dyr. Vi leser de triste historiene om dyrebarn som har måttet bøte med livet fordi at man som dyreeier «skulle bare» slippe litt løs. Dessverre.

Selv har jeg to hunder. 11 år gamle «Diva» og 5 år gamle «Herman». Deres desiderte favorittaktivitet er å løpe det forteste de kan på stranden rett nedenfor huset vårt. Vi har tilbragt mange kvelder der nede, etter at alle andre har reist hjem og de blir aldri lei av å utforske, lukte og bedrive hundetingene sine fri for en heseblesende journalist med litt for dårlig kondis på slep.

Som den engasjerte hundeieren jeg er var jeg nysgjerrig på hva andre mente om at kobbelet snart skal festes på igjen og jeg tok meg en tur til det som så pent har blitt beskrevet som «internetts søppelbøtte», nemlig kommentarfelt på Facebook. Som forventet var diskusjonene både mange og lange og det aller meste er skrevet av mennesker blottet for folkeskikk. Nøyaktig lik alle andre kommentarfelt med andre ord.

Meningene var varierte. En del skulle overholde båndtvangen i respekt for andre mennesker og øvrige dyreliv. Noen skulle ikke overholde den, mest på trass tror jeg. Og sist, men ikke minst hadde du dem som ikke nødvendigvis hadde planer om å overholde båndtvangen, men som hadde litt bedre argumenter om hvorfor enn «fordi».

Et av hovedargumentene for å slippe hundene løs kan spores tilbake til dyre­velferdsloven. Ifølge denne er dyreholder er ansvarlig for å la dyret utøve naturlig atferd. For hundens del betyr dette blant annet at hunden skal få tid til å gjøre hundeting som å løpe fritt, utforske og strekke på pelsen i fri fart. Når hunden er dømt til å være i bånd, forsvarlig innesperret eller innestengt i flere måneder så hindrer dette et ansvarlig hundehold.

Når det bobler over av energi og begge pelsbarna ser på meg med bedende øyne, så skal jeg være den første til å innrømme at det er veldig fristende å slippe dem litt løs. Jeg har jo så god kontroll og de kommer jo alltid når jeg roper! Ikke minst, de er jo så forferdelig snille! Ingen er vel redde for dem? At så veldig mange kan være redde for «Herman» har jeg egentlig litt problemer med å tro på. At han skal klare å gjøre så veldig stor skade dersom han kommer seg løs tviler jeg også på.

«Herman» veier knappe to kilo og dersom han gjør noe han ikke får lov til er det som regel nok å klappe litt høyt i hendene og så løper han i motsatt retning. Den største faren ved å slippe «Herman» løs er nok at han skremmer seg selv.

«Diva» derimot er en stor Border Collie med mye fart og kraft. Hun er snill som dagen er lang og har aldri vist noe som helst tegn på å i det hele tatt tenke på å skade noen eller noe. Utenom tennisballer, de har ikke livets rett mener hun. «Diva» er derimot en dame i sin beste alder, og ettersom årene har gått har hørselen blitt mer og mer selektiv. «Diva» elsker mennesker og er utrolig nysgjerrig av natur. Er man redd for hunder kan jeg se for meg at man ikke nødvendigvis setter så stor pris på å få en 25 kilo tung «Diva» i fanget som skal hilse.

Med andre ord er jeg er akkurat like overbevis som alle andre hundeeiere der ute om at mine hunder er verdens snilleste og at alle syntes de er like søte som meg. Jeg er også overbevis om at jeg har god kontroll på dem. Det er derimot så utrolig lett å se seg blinde på sine egne. Jeg aner faktisk ikke hvordan mine hunder ville reagert om de plutselig traff på en nyfødt rådyrkalv i skogen. Vil de fremdeles komme på innkalling den dagen vi treffer på noe som er mye mer spennende enn den kjipe og strenge eieren?

Mine hunder styres som alle andre av instinkter. De vet ikke forskjellen på rett og galt og det som er logisk reaksjonsmønster for dem, er ikke det samme som er logisk for oss. Hovedargumentet for å drite i båndtvangen er jo akkurat det at hundene skal få lov til å gjøre hundetingene sine, og for mange hunder består hundeting av nettopp jakt. Vel, I rest my case.

Mine hunder blir derfor forsvarlig koblet fast til meg de neste månedene, til tross for at jeg forventer store protester fra de det gjelder. Jeg håper og tror at de fleste andre hundeeiere også gjør dette, så kanskje vi slipper litt færre avisoppslag om skadede lam og redde turgåere i år. Her i området er vi så heldige at vi har flere hundeparker tilgjengelig dersom behovet for å skulle løpe villmann blir for stort. Det vet jeg det kommer til å bli hos mine.