Hver fjerde velger kan bruke KI til å bestemme stemmegivning

En ny undersøkelse viser at generativ kunstig intelligens kan bli en viktig del av nordmenns valgforberedelser. Eksperter advarer mot faren for skjult påvirkning.

KI som valgverktøy
1 av 4 nordmenn sier at de helt sikkert eller kanskje vil bruke verktøy som ChatGPT når de skal bestemme seg for hva de skal stemme ved høstens valg. Det viser en fersk Norstat-undersøkelse gjort for NRK.

Student Leah Cayenne Gelhausen (23) er en av dem som vurderer å ta språkteknologien i bruk.

Til daglig bruker hun kunstig intelligens til praktiske oppgaver, som å rette skrivefeil, planlegge reiser og finne raske svar.
 – Hvis jeg spør: «Kan du gi meg fordeler og ulemper med …?» i stedet for «Hva er svaret på …?», så får jeg en mer balansert oversikt. Det kan hjelpe meg å forstå partienes politikk bedre, sier hun.

– Ikke politisk nøytral
Morten Goodwin, professor ved Universitetet i Agder, advarer om at kunstig intelligens ikke er verdinøytral.
 – Spør du ChatGPT direkte hva du bør stemme, får du ikke et konkret svar. Men ber du den forklare hva som er viktig i valget, vil den sannsynligvis helle litt mot venstresiden, sier han.

Ifølge Goodwin er språkmodellene preget av holdningene til menneskene og selskapene som utvikler dem. – Meningene til Elon Musk, Sam Altman og andre bak teknologien er bygget inn i modellene. Det påvirker svarene, sier han.

Kvinner mer positive enn menn
Norstats tall viser at 20 prosent av menn og 28 prosent av kvinner vurderer å bruke KI i valgforberedelsene.

Det overrasker Morten Langfeldt Dahlback i Faktisk.no:
 – Menn er generelt mer positive til ny teknologi, men her ser vi at kvinner ligger foran. Kanskje henger det sammen med at mange bruker KI som samtalepartner eller venn, mens menn er dårligere til å diskutere med andre, sier han.

Risiko for bekreftelsesfeller
Ekspertene mener at kunstig intelligens kan være et nyttig hjelpemiddel – dersom den brukes riktig. Det krever klare spørsmål, bevissthet rundt kilder og et kritisk blikk på svarene.
 – Språkmodellene er flinke til å argumentere, men de er også veldig smiskete. Du kan ende opp med å bare få dine egne meninger bekreftet, sier Dahlback.

Han anbefaler å sette opp prosjekter når man bruker KI i politiske spørsmål: be den være kritisk, presentere flere perspektiver og hente informasjon bredt.

Deepfakes og manipulasjon
Teknologien åpner også for mer alvorlige utfordringer. Nylig sirkulerte et KI-generert bilde av statsminister Jonas Gahr Støre på nettet.
 – Bildet var nesten umulig å avsløre som falskt. Når det blir så realistisk, hvordan kan vi da vite hva som er sant? spør Goodwin.
Han mener nordmenn flest ikke er kritiske nok til det de ser og hører på nett. – Når jeg snakker med deg på telefon nå, kan jeg ikke være helt sikker på at du er et ekte menneske. Du kunne vært generert av KI, sier han.

Spørsmålet blir dermed stadig mer aktuelt:
Kan vi bruke kunstig intelligens som en nyttig hjelper i demokratiet – eller risikerer vi å bli lurt av den?