Jakten på Norges eldste matvare

En fersk undersøkelse fra Respons Analyse på vegne av Too Good To Go viser at mange stoler blindt på datomerkingen før de kaster mat.

I den forbindelse lanserer Too Good To Go nå en skattejakt-kampanje for å sende nordmenn inn i skuffer og skap på jakt etter Norges eldste spiselige matvare.

– Vi vet at mye mat holder seg lenge etter best-før-datoen, og nå ønsker vi å finne den eldste, spiselige matvaren blant nordmenn, forteller markedsansvarlig og talsperson i Too Good To Go, Magnus Brune.

Vit forskjellen på datomerkingen
Undersøkelsen viser at mange fremdeles ser på datomerkingen før de kaster mat, og bare 17 prosent har svart at de aldri ser på datomerkingen. Årets skattejakt handler derfor om å finne en matvare som har gått ut på dato, og som eieren ved bruk av sansene kan vurdere til spiselig.

– Derfor ønsker vi å vise at det faktisk ikke alltid er datomerkingen det står på, slik at flere kan se forbi best-før-datoen. Det er ganske mye mat som holder seg lenge, sier Magnus og legger til;

– Jeg husker selv fra barndommen at årgangskaramellsausen med designet fra forrige tiår, fremdeles var like god på isen.

Undersøkelsen viser at nordmenn ofte følger datomerkingen på mat. Det er viktig å huske at best-før-datoen er annerledes fra siste forbruksdag. Siste forbruksdag betyr at maten ikke skal spises etterpå, mens best-før-datoen er produsentenes garanti, mens matens kvalitet ofte holder lenge etter datomerkingen.

– Det er derfor viktig at vi bruker sansene våre før vi kaster maten, sier Magnus.
Kun halvparten bruker sansene til å vurdere maten
Med årene har det blitt mer fokus på matsvinn. Vi ser at hele 10 prosent av det globale klimagassutslippet kommer fra matsvinn, noe som sier at vi rett og slett kaster for mye mat. Faktisk så går hele 40 prosent av all mat som blir produsert i søpla.

– I Norge ser vi at bare 20 prosent alltid lukter eller smaker på maten før vi vurderer om den er dårlig, og bare 3 av 10 gjør det ofte. Da sier det seg selv at vi kaster for mye mat. Om vi da kan lokalisere Norges eldste matvare, så kanskje flere tør å bevare maten enda litt lenger, forteller Magnus.

Bortgjemte skatter
I en tid hvor vi bør bli flinkere til å ta vare på maten vår, er det desto viktigere å vite hva vi har og ikke minst hva som fremdeles er spiselig. Hvem vet om en boks hermetisk lapskaus fra 2020 fremdeles er i orden, eller kanskje julebrusen som står gjemt i boden fra 2021 er like god i dag?

– Det er bare én måte å finne ut av det på, og det er ved å bruke sansene til å vurdere om maten fremdeles er spiselig, sier Magnus.