Er vi nå i etterkrigstiden – eller i en førkrigstid?

Generalsekretær i Norges Forsvarsforening, Knut Helge Hamre, besøkte Arendals Sjømandsforening forrige uke der han berørte flere aktuelle tema knyttet til forsvar, beredskap, sårbarhet og sikkerhetspolitikk samtidig som har orienterte om foreningen og dens virke. Der stilte han blant annet spørsmålet om vi lever i en etterkrigstid eller en førkrigstid.

Hamre, som er vokst opp i Arendal og har hatt en lang karriere i forsvaret, har i flere år ledet organisasjonen Norsk Forsvarsforening som går helt tilbake til 1886 og har vært en sentral aktør gjennom tidsepokene, i krig og fred. En forening som har et tett forhold til forsvaret, myndigheter og arbeider tett med embetsverket.
 - Stats- og samfunnssikkerhet er ikke noe vi uten videre har som noe gudegitt, sa han. Og la til at sikkerhet må skapes, vedlikeholdes, utvikles og moderniseres.
Når generalsekretæren var invitert til den lokale sjømannsforeningen, er det med bakgrunn blant annet i historikken knyttet til folk og forsvar. Ingen andre sivile yrkesgrupper i Norge hadde sterkere føling med Andre verdenskrig enn nettopp sjøfolkene. En dyster periode som ennå sender lange skygger inn i dagens samfunn og der mange familier sliter med både ettervirkninger og vonde minner.

Evne og vilje
I Forsvarsforeningens virke arbeides det etter to linjer, sa ganerealsekretæren:
 - Evne og vilje. Når det gjelder evnen, er det snakk om størrelse, volum, seighet og treningsnivå. Og videre om NATO og bilaterale avtaler og sterk sivil beredskap så langt vi evner ut fra befolkningens størrelse. Til viljen er det knyttet en opplyst og utdannet befolkning, tillit til myndigheters og demokratiske institusjoner, ikke korrupsjon, nasjonalfølelse og stolthet, sa han blant annet.

Han gikk også raskt inn på hva vi egentlig forsvarer, hva som står på spill både nasjonalt og internasjonalt. Han pekte på folkeretten, samhandling mellom stater, havrett og fri ferdsel også en fri og global handel.
 - I dette ligger respekt for staters suverenitet og anerkjente grenser, respekt for menneskerettigheter og FN, sa han.

Han tegnet er bilde av mange verdier som trues nå:
 -Vi vet blant annet ikke hvor krigen i Ukraina er i dag, sa han, og la til at det het ikke «mellomkrigstiden» fra Første verdenskrigs slutt til Andre verdenskrig, det ble den først hetende etter freden i 1945.
 -Hva slags tid er vi inne i nå, er vi videre i etterkrigstiden eller er vi inne i «førkrigstiden», spurte han retorisk.
Generalsekretær Hamre mente et fredelig Europa står på spill om Ukraina skulle tape den pågående krigen etter det russiske angrepet.
 - NATO vil bli sterkt negativt påvirket ved redusert troverdighet og avskrekking. Vesten vil vise seg som svak og dekadent. I en slik situasjon vil Russland flytte seg langt vestover, og vi kan forvente millioner av flyktninger mot vesten, sa han.

Hamre sa at Russland i en slik vinnende posisjon i Ukraina vil stimulere til fortsatt bruk av militærmakt for å oppnå politiske målsettinger.
 - Dermed vil land som Moldava, Georgia, Armenia og de baltiske landene være utsatt. Mindre NATO-land som for eksempel Norge og Baltikum kan dermed utfordres på en subtil måte. Så krigen i Ukraina handler om vår sikkerhet, sa han.

Urolig verden
Hamre ga også et overblikk over en urolig og usikker verden, han streifet innom de pågående konfliktområdene.
 
 -Det gjør at usikkerheten øker og de sikkerhetspolitiske utforingene er større enn på lenge, og det kan bli verre, sa han.
I den forbindelsen tok han for seg mange av problemene i den mer sivile verden, som truer stabilitet og trygghet.

 - Vi utsettes daglig for en rekke uvennlige handlinger som svindelforsøk av mange slag, trusler fra ikke statlige aktører, en teknologiutvikling med blant annet KI som går i rasende fart, og bak alt dette ligger det atskillige økonomiske motiver, men i stor grad også politiske og det skapes mistro mot statlige myndigheter og institusjoner, sa han.

Få saker har vært mer til offentlig debatt det siste året enn nettopp styrking av forsvaret og sivil beredskap. Med henvisning til både våre nasjonale, regionale og det øvrige verdensbildet, sa han mot slutten av foredraget.
 - Alle piler peker i samme retning. Det er alvorlig, og det haster. Å styrke motstandskraften i forsvart og den sivile beredskap i befolkningen er prioritert. Mye handler om oppfølging av «Langtidsplan for Forsvaret», LTP, som iverksettes nå fr 1. januar. Vi berømmer Stortinget og regjeringen som styrker forsvaret med 6112 milliarder kroner. Dette gir en økning i volum i hæren til tre brigader, flåteplan, styrking av HV og luftvern.

Det generalsektæren nå ber regjeringen om på vegne av Forsvarsforeningen, er at det kommer en «Langtidsplan for sivilt beredskap» også.

Avslutningsvis fortalte Hamre om viktigheten som Norges Forsvarsforening gjør, særlig med å bidra til opplysning og informasjon i den løpende samfunnsdebatten. Dette skjer også via eget medlemsblad «Norges Forsvar», egne hjemmesider og andre nettbaserte plattformer, foredrag og møter og drift av lokale forsvarsforeninger rundt om i landet. Han fortalte at det nå i regi av foreningen blir etablert et eget kvinnetettverk, for å skape et større mangfold i den kanskje lit for mannsterke organisasjonen.

Knut Helge Hamre
Pensjonert oberstløytnant Knut Helge Hamre har en lang militær tjenestetid bak seg, også med bred erfaring fra utenlandsoperasjoner, blant annet som stabssjef i det tyske regionhovedkvarteret i Afghanistan, og han ar vært forsvarsattaché Den norske ambassaden i London, som forbindelsesledd til britiske og amerikanske hovedkvarterer i utlandet. Her hjemme har han deltatt i utdanning og utvikling av offiserer på Krigsskolen og ledet strategiske prosjekter for utvikling av forsvaret.