FORTIDEN – OG TROEN PÅ FREMTIDEN
Kan vi lære noe av historien?
I 2019 er det 100 år siden Norge fikk allmenn stemmerett. Høyre og embetsstanden i Norge var imot at husmenn og folk som mottok sosialstønad, ikke eiendomsbesittere og fengselsinnsatte skulle ha stemmerett. Torkel Halvorsen Aschehoug kjempet mot allmenn stemmerett med hovedbegrunnelse at husmenn og ikke-eiendomsbesittere ikke var verdige stemmerett pga uvitenhet. Men de visste hvordan det var å leve av lite og sulte. Den kunnskapen var ikke Aschehoug i besittelse av.
Dette skyldtes at makten ville endre seg hvis alle fikk stemmerett. Vi kan takke Marcus Thrane og hans arbeid med å opprette arbeidsforeninger i Norge etter 1850 og revolusjonene i Frankrike for den allmenne stemmeretten.
Thrane ble dømt for sitt arbeid til 4 års fengsel og sonet 7 år. Varetektstiden ble ikke trukket fra. Han ofret sin familie for dette arbeidet. Fru Thrane og ungene ble satt på fattigkassa. Hun fikk tuberkulose og døde 42 år gammel. Ungene måtte settes bort. Thrane flyktet til USA med noen av ungene når han ble løslatt og døde der. Senere ble hans kropp gravd opp og flyttet til Oslo.
Like viktig som å feire grunnlovsjubileet i 2014 – eller viktigere for Norge er innføringen av stemmerett for alle. I 2014 var vel 6% av innbyggerne stemmeberettiget.
Vil dagens regjering feire innføringen av den allmenne stemmeretten? Forholder AP seg i ro om dette viktige utviklingstrekket i sin historie? Hva gjør Stortinget?
Troen på fremtiden er viktig for alle land – at de unge er positive og optimistiske og gleder seg til å vokse opp og bygge landet videre!
I Norge i dag og i Europa og hele verden streiker skolebarn fordi de ikke deler de regjerende kreftenes måte å bygge fremtiden på. De frykter at klimaendringene skal ødelegge deres fremtid. De tror ikke på at økt oljeutvinning og økte CO2 utslipp vil redusere klimatrusselen. Det tror heller ikke mange pensjonister med meg på heller. Men vi oppfordres til å lukke øynene og tro at Norge er et lavutslippsland og beste eleven i klassen. Noe vi langt fra er. Dette må regjeringen informere mer om.
Utslippsliste mai 2019. (Kilde: Klimavakten). Tonn pr innbygger:
Verden : 4.8 tonn
EU : 7,0 tonn
USA :16,2 tonn
Norge : 8,4 tinn
India : 1,8 tonn
Utslippene øker i Norge – mens Sverige og Danmark reduserer sine utslipp. Vi er ikke best i klassen selv om vi har alle muligheter til å kunne være det! Over 9000 milliarder i Oljefondet – eller CO2 fondet som det burde hete. Midlene er tjent opp gjennom forurensing. Reglen om at forurenser selv skal rydde opp etter seg gir oss i Norge enorme muskler til å redusere faren for at kloden settes i spill gjennom klimaendringene, hetebølger, flom og stormer mm.
Det vil sannsynligvis koste mindre å sette inn tiltak nå enn å vente til katastrofene kommer. Vi har vel bare sett begynnelsen på det. Økte strømmer av mennesker fra ubeboelige områder i verden kan bli meget kostbart. Anslagsvis 600 millioner mennesker rundt ekvator kan få ulevelige områder å bo i.
Vi kan lokke med både gulrøtter/tilskudd og straffemetoder/avgifter – og sette i gang det grønne skiftet!
Ungdommen. De som skal overta kloden etter oss demonstrerer at de ikke tror på at det gjøres nok for å møte klimatrusselen. Hvordan hadde det politiske landskapet i Norge sett ut hvis alle fra 14 års alder hadde stemmerett? Det er de som skal overta! Bør aldergrensen til neste stortingsvalg settes ned til minimum 16 år eller 14 år? De unge bør inviteres til utformingen av det samfunnet de skal leve i.
I all tid har målet til de som regjerer vært å overlate boet i bedre stand enn vi mottok det. I vår tid kan det for første gang være vanskelig hvis vi ikke forener krefter og setter i gang med en plan som vi blir mest mulig enige om raskt! Det må ikke bli viktigst å beholde den politiske makten – for mye står på spill!
Å ta vare på kloden er å ta vare på våre barn og barnebarn – og oss selv.
Regjeringen eller Stortinget må lage en helhetlig plan for tiltak: Gulrøtter/tilskudd og avgifter som følges opp og meddeles offentligheten fortløpende, så alle kan se hva som foregår – og hva vi oppnår!
En satsing på lokalt produsert energi – på husene våre, på offentlige bygg og på næringsbygg kan gi energi til el-bilene og husene våre, og fremme det grønne skiftet med nye grønne arbeidsplasser. Da må det gjøres lønnsomt å satse på solenergi. Her på Sørlandet kan vi starte hvor solforholdene er best i landet. Vi kan produsere en hel norsk vannkraftutbygging på takene våre!
Økonomisk vil det heller ikke koste staten mye. Hvis staten stiller 1 milliard ekstra til dette tiltaket og krever 50% egenandel for å utløse tilskuddet, vil 2 milliarder bli investert. Staten får da tilbake 25% i moms 500 mill. kroner umiddelbart (Eventuelt kan solcelle-investeringer gjøres momsfritt). I tillegg kommer nye arbeidsplasser og nye skatteinntekter til det offentlige. Dette vil sannsynligvis være en lønnsom investering – så hvorfor setter man ikke bare i gang?
Vi må gi de oppvoksende slekter troen på fremtiden! Hvem vil føde barn inn en usikker verden! Erna Solbergs oppfordring til flere fødsler stimuleres ikke best gjennom nedleggelser av fødeavdelinger og økt fare for klimakatastrofer!
PS: Bruk 70 minutter av din tid til å se TV dokumentaren på NRK: Klimakrisen – tvil, håp og harde fakta»
Til klimaskeptikerne: Har dere samvittighet til å fortsette arbeidet som fører til at ingenting eller for lite skjer tidsnok? Hva ønsker dere å oppnå?
Arendal har bygget nye Roligheden skole med solceller og Aust-Agder Fylkeskommune har bygd ny videregående skole i Tvedestrand med det samme. Biogassen nyttes fra Heftingsdalen og flisfyringsanlegg for fjernvarme er etablert i Myra Bråstad området. Arendal kommune bør satse aktivt på dette på alle sine bygg og lage en plan for egenprodusert strøm. Dette er klimavennlig og kan bli meget lønnsomt over tid. Så igjen vis ungdommen at Arendal kommune går foran og viser vei!
Engstelsen til Anniken Solfjeld Pedersen gir utrykk for i Agderposten og Arendals Tidende deles av mange.
Vi trenger handling mer enn noen gang. Hva nøler vi etter?