Alvekilen, Alveberget og hyttefelt

Naturvernforbundet i Aust-Agder retter skarp kritikk mot miljøvernavdelingen til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder (og dens settefylkesmann).

Slik Naturvernforbundet tenker, skal miljøvernavdelingene i hvert fylke ha som hovedoppgave å jobbe for å ivareta de flotteste, mest spesielle og artsrike naturområdene. Alvekilen med områdene rundt er nettopp et slikt område i vårt fylke. Det har helt unike naturkvaliteter med masse spesiell botanikk og et spesielt insektliv.

Sjeldne arter
Det er på kanten av Alveberget funnet en sopp, Colipila pilatensis, (bilde 1) som kun er funnet her, etter at den for 30 år siden ble funnet ved foten av det botanisk berømte fjellet Pilatus i Alpene. En annen sopp, eggegul kjuke, Perenniporia tenuis, (bilde 2) er bare funnet tre ganger før i Aust-Agder, og har nå sin sørligste kjente forekomst i Norge i Alveberget. Begge disse artene ble funnet etter litt nøyere undersøkelser i de til nå to foreslåtte innkjøringstraseene til hyttefelt på Alveberget.
I nærheten av Alvekilen er det dessuten funnet flere sopper som ikke er kjent fra andre steder i landet, og en av dem er kun funnet en gang i Portugal tidligere.

Det er i nærheten av Alvekilen også funnet et utall av sjeldne sommerfugler. Mange av disse bruker sikkert også Alvekilen som et tilfluktssted når det stormer som verst.  Her kan det leses om disse sommerfuglene:
https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMAA/Milj%C3%B8%20og%20klima/Raet%20Nasjonalpark/Insekter%20i%20Raet%20_med%20vedlegg.pdf

Edelløvskogen
Det er lind, ask og alm i området. Linden har overlevd varmere tider i Norge og danner stort sett nye skudd fra gamle røtter som har overlevd flere 100 til 1000 år. Det er for kaldt til at den kan frø seg i Norge i dag, og den er mest utbredt i Sør-Norge.  Ask og alm er begge rødlistet som «sårbare» (VU) fordi forekomstene i Norge har gått sterkt tilbake på grunn av parasittsopper.  En lang naturlig allé med disse edle løvtrærne omgir en gammel kjerrevei ved foten av Alveberget, på nordvestsida.  Denne blir radert bort dersom det lages vei som det kan fraktes båter på til båtplass ved Alvekilen. (bilde 3a,b,c)
Et hyttefelt så langt nordover Alveberget som planlagt vil dessuten kunne forstyrre store deler av vann- og næringstilførselen til disse edle løvtrærne ved foten av Alveberget.(bilde 4)

Områdene rundt Alvekilen er som en tropisk regnskog i norsk sammenheng å regne. Tropisk regnskog prøver vi å bevare fordi vi vet at den har spesiell egenverdi eller verdi som også kan komme til nytte i fremtiden.

Fylkesmannens inhabilitet og defensive holdning
Men det ser ikke ut til at fylkets miljøvernmyndigheter, i det hele tatt, bryr seg om dette området. Ved behandlingen av Raet nasjonalpark er landområdene rundt Alvekilen til slutt fjernet helt fra planen. Når vi foreslår at det opprettes er naturreservat, får vi som en del av svaret fra den i Alveberget-saken inhabile ass. miljøverndirektøren i Aust- og Vest-Agder, Ingunn Løvdal: «Det foreligger ikke et spesifikt lovgrunnlag som direkte pålegger Fylkesmannen å ta hensyn til andre planer for et areal, der det er ønske om å opprette et naturreservat. Det foreligger imidlertid, som vi skrev i vårt brev av 14.4.2016, klare nasjonale føringer om at opprettelse av naturreservater i skog skal skje som del av ordningen med frivillig vern, hvor initiativet kommer fra grunneier»

Vi synes dette er en svært defensiv holdning fra våre miljøvernmyndigheter, som skal kjempe for vårt fylke sine spesielle naturområder.  Det virker som om nasjonale føringer er viktigere enn det genuine engasjementet for naturverdiene og naturkvalitetene våre.
Hva er da vitsen med miljøvernavdelinger, hvis eneste gangen de skal engasjere seg for å ta vare på lokale naturverdier er når grunneierne ønsker det?  Er de blitt bare papirbyråkrater?

Så, hvis man finner sårbare og truede arter (rødlistearter), så vil ikke myndighetene bry seg hvis ikke grunneier bryr seg. Jeg trodde Norge (myndighetene) hadde forpliktet seg til å ta vare på slike arter og deres leveområder gjennom «biokonvensjonen» og «biomangfoldloven». Dette mener tydeligvis ikke våre lokale miljøvernmyndigheter.

Når vi så vet at den nå ass. miljøverndirektøren i Aust- og Vest-Agder, Ingunn Løvdal, har vært engasjert av utbyggerne av Alveberget til konsekvensutredningen for hyttefeltet, danner det seg for oss et bilde om hvorfor miljøvernmyndighetene er så passive/defensive i denne saken.
Utbyggernes nyeste forslag til innkjøringsvei til hyttefeltet og Fylkesmannens inkonsekvente saksbehandling
Et område som nå ved siste høring er tenkt brukt til innkjøringsvei til det planlagte hyttefeltet, var verdsatt som nasjonalt viktig (verdi A) etter kommunens naturtypekartlegging i 2010, men ble nedklassifisert til et «område uten naturtypeverdi» av Ingunn Løvdal, som da jobbet som biolog for firmaet Rambøll som var engasjert av utbyggerne, «etter en mer detaljert registrering av lokaliteten» som hun skriver i konsekvensutredningen fra 2014. Etter noen timers befaring av vår biolog i april i år, da det ennå var nesten bare flerårige sopper på ved å finne, ble det funnet 2 rødlistede sopper i kategorien «sårbar» (VU) i dette området.  Det betyr at dette området ikke skulle være nedklassifisert fra verdi A. Vi lurer nå på om nedklassifiseringen ble gjort bevisst for at utbyggerne skulle kunne bygge vei her, dersom de fikk tillatelse av gunneieren, som ikke var blant utbyggerne. En innkjøringsvei her, som riktignok både ville ødelegge en bekk fra og tørrlegge et tjern i Alveberget, ville være å foretrekke, spesielt økonomisk, i forhold til det alternativet som ble planlagt i 2014, fordi grunneieren her nektet.

En rødlisteart i kategorien VU funnet i den først foreslåtte veitraseen inn til det planlagte hyttefeltet førte til innsigelse fra settefylkesmannen (Fylkesmannen i Telemark), slik at utbyggerne måtte finne et nytt veialternativ. Når det nå er funnet 2 rødlistearter (hvorav den ene har sitt sørligste voksested i Norge) i traseen til det nye alternativet, der den nå inhabile ass. miljøverndirektøren i Aust- og Vest-Agder, Ingunn Løvdal, hadde satt ned naturtypeverdien fra «nasjonalt viktig» til «ingen», sier Fylkesmannen i Telemark at da kan kommunen (politikerne) selv få vurdere om det skal tas hensyn til disse rødlisteartene i veitraseen.

Statens miljøvernmyndighet (Fylkesmannen i Telemark) overlater altså nå ansvaret til kommunen og dens politikere. En kan tolke dette som man vil, men vi mener dette viser den defensive holdningen til Fylkesmannens miljøvernavdeling, og enda verre viser det inhabiliteten som florerer i denne saken.

Badestrand i den indre delen av Alvekilen
Fylkesmannen i Aust-Agder (nå ved settefylkesmannen, Fylkesmannen i Telemark) har i tillegg tillatt utbyggerne å hugge ned en flott kantskog med svartor og edelløvtrær i ei mudderbukt for å lage ei badestrand i den indre delen av Alvkilen. For å lage badestranden må de sikkert grave opp røttene til disse trærne og mudre hele bukta langt ut i sjøen for å kunne legge på sand slik at det går an å bevege seg ut i vannet. (bilde 5a og b)

Vi ser på Sørlandssendingen at Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder nå skal satse tid og energi på å få stoppet denne gale utviklingen hvor folk omdanner alle typer bukter og viker til unaturlige sandstrender. Samtidig har de altså gitt grunneierne til hyttefeltet tillatelse til å anlegge en slik kunstig strand på en helt feil plass. Å lage en badestrand i dette området på denne måten er både vandalisme og et Sisyfos-prosjekt. På grunn av plasseringen vil de bli plaget med dannelse av nytt mudder på denne stranden hele tiden. De vil måtte tilføre sand stadig vekk for å hindre at stranden blir en mudderstrand igjen.

I dag forsvinner mudder- og våtmarks-bukter i rask takt, fordi folk ikke skjønner verdien av disse naturtypene. De er viktige økosystemer og huser egne samfunn som er viktig å ta vare på.

Skjebnen til Alvekilen og Alveberget
Vi har forstått at det er dagens bystyre som skal bestemme skjebnen til dette unike området, Alvekilen og naturområdet rundt med Alveberget, om det skal bli ødelagt av for mange hytter, vei, badeplass og båthavn(bilde 6),
eller om det skal få leve videre til glede for oss nålevende og våre etterkommere.  Dette bystyret har ikke vært på befaring i området og blitt vist og fortalt de unike kvalitetene området har.
Naturvernforbundet utfordrer derfor bystyret i Arendal til å bli med på en omvisning med oss før den endelige beslutningen treffes.

Stig Rubach
Naturvernforbundet i Aust-Agder