Kommunesammenslåing

Hva har kommuner som Rissa, Holmestrand, Hof, Larvik, Sandefjord, og Stokke til felles? Jo, de har alle tatt imot utfordringen fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og sagt ja til kommunesammenslåinger. De har altså sett fordelene med store, robuste kommuner som sørger for best mulig tjenester til alle innbyggerne og tatt imot den økonomiske støtten som staten har tilbudt.

I østre Agder går det derimot tregt med kommunesammenslåingsprosessen. Mange av de nyvalgte ordførerne har uttrykt liten lyst til å etablere nye, robuste kommuner. Samtidig foregår det store ting både øst og vest for oss. Planene for K5 i Kristiansandsregionen og for sammenslåing i Grenland begynner å falle på plass.

Med fare for å bli inneklemt mellom to nye store kommuner bør Arendal føle seg truet. Vi risikerer å miste vår posisjon på Sørlandet, både når det gjelder kampen om nye arbeidsplasser og i andre lokaliseringsspørsmål. Vi risikerer at bedriftene velger å forsvinne eller at de nye etablerer seg i de relativt mye større kommunene som kan tilby et bredere spekter av tilbud og tjenester.

I løpet av de siste ti-årene har ansvarsporteføljen til kommunene økt kraftig. Staten har gitt fra seg mange ansvarsområder, mens fylkeskommunen knapt har noen igjen. Den voldsomme overføringen av ansvar til kommunene har resultert i at det lokale selvstyret og demokratiet har blitt styrket, men det har også ført til at enkelte kommuner ikke har klarer å tilby innbyggerne et godt nok tjeneste og velferdstilbud.

Et av hovedargumentene mot kommunesammenslåinger er at lokaldemokratiet svekkes. Mange i de mindre kommunene er redde for at når de slår seg sammen med en større kommune, vil makten sentraliseres. Det derimot mange ikke tenker på er at sammenslåingen på mange områder allerede er et faktum, gjennom de interkommunale foretakene. Østre-Agder har blant annet ansvar for brannvesenet, legevakten og legger derfor beslag på relativt store deler av kommunenes budsjetter. Dette svekker lokaldemokratiet fordi det er få representanter fra de forskjellige kommunene som er med å forvalte disse pengene. Dermed blir mange vedtak flyttet ut av kommunestyrene og inn i Østre-Agder-samarbeidet som nå nesten utelukkende består av Arbeiderparti- og Kristelig Folkeparti-representanter. Disse er naturligvis valgt inn demokratisk, men det svekker demokratiet når mindretallet og opposisjonen ikke får være med å delta og skape en konstruktiv debatt.

Det andre argumentet som har blitt hyppig brukt mot en kommunesammenslåing er økonomi. Mange mener kommunene kommer til å tape penger på sammenslåing, og at den kommunale pengesekken kommer til å bli brukt i sentrale strøk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har imidlertid lovet kommunene samme nivå av overføringer som før i en overgangsperiode på 15 år. Dette vil være til stor fordel for kommuner som velger å slå seg sammen. En stor kommune kan derimot levere billigere tjenestetilbud til innbyggerne, og få mer ut av pengene. De vil kunne skape større miljøer som vil føre til enda mer og bedre utvikling. Og til sist men ikke minst, vil en kommunesammenslåing gi muligheter for betydelige kutt i byråkratiet. De fleste kommuner betaler i dag mange millioner bare til de folkevalgte politikerne. Antallet politikere må man kunne kutte kraftig i ved en sammenslåing. Dette vil frigi ressurser som heller kan brukes på bedre tjenestetilbud til dem som trenger det aller mest.

Det er nødvendig  med en kommunereform, både for å styrke demokratiet, skape trygge arbeidsplasser og ikke minst gi et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne. Men det begynner å haste her på Østre Agder. Derfor bør ordfører i Arendal, som den fremste folkevalgte i den største byen i regionen, straks ta ansvar og se etter reelle alternativer for sammenslåing. For Arendal sin del bør vi snakke med alle nabokommunene for å sikre en god og robust kommune som kan møte morgendagens utfordringer.

Selv må jeg si meg svært skuffet over politikerne i Grimstad og Froland som har avslått ethvert forsøk på dialog. Dette vitner om arroganse og naivitet blant politikerne, men det er et risikospill. Når Arendal klarer å komme i mål med en sammenslåing i Østre Agder og både Kristiansandsregionen og Grenlandsregionen blir en realitet, kommer ikke Grimstad til å ha mye igjen å stille opp med når de er omringet av storkommuner som har både tre, fire og fem ganger så mange innbyggere.

Det er en lang vei å gå mot kommunereform på Østre Agder. Politikerne er tafatte, trege og innser ikke at vi er nødt til å gå på toget før det er for sent. Hvis vi ikke ønsker å bli skviset ut av Kristiansand og Grenland, haster det! Dette handler til syvende og sist om vi unges fremtid og muligheter til å skape like gode velferd- og tjenestetilbud som generasjonene før oss har hatt.

Nå kaller formannskapet i Arendal inn til møte med de andre kommunene i Østre-Ager med unntak av Grimstad og Froland for å gjøre et forsøk på å begynne på en intensjonsavtale. Det er nå det viktige arbeidet begynner og Arendal Høyre ønsker å gå tydelig fram på at vi ønsker en intensjonsavtale velkommen og vi ønsker også gjerne å ha med Grimstad og Froland. Men tiden er knapp, for intensjonsavtalen må være ferdig til sommeren. Det er nå vi må gå sammen, for om vi venter lenger kan det bli for sent…

Erik Johan Tellefsen Lindøe

Arendal Høyre