Høyres omskrivinger og Arbeiderpartiets ambisjoner i skolepolitikken
Det er greit å være politisk uenige om retning og veivalg, men det er ikke greit å komme med løgn og feilaktige påstander. La oss ta det i kronologisk rekkefølge; Første påstand: «Stuenes skole ble bygget med premiss om å legge ned Eydehavn og Nesheim», påstår Høyre – og Venstre. Dette er beviselig feil. Da Stuenes skole ble vedtatt bygd – i mai 2011 – var det intet premiss å legge ned noen skoler. Det var attpåtil Høyres daværende representant i det kommunale eiendomsforetaket, Linda Skjulestad, som foreslo å ta ut et punkt fra vedtaket som kunne tolkes i retning av strukturendringer. Dette var før saken kom til bystyret. Alt kan lett bevises; debatten som utspant seg i bystyremøtet da Stuenes skole ble vedtatt er tilgjengelig via nett-tv. Alle referater ligger også på nett. Den gangen var argumentet – fra samtlige partier i bystyret;. Man måtte unngå å gjøre samme tabben som på Hisøya, der den nye skolen var for liten omtrent før den stod ferdig. Utgangspunktet den gang var å bygge en skole for vekst, i et 50-års perspektiv, med kapasitet til boligvekst i Arendal øst. Eydehavn skole er i dag dobbelt så stor som for 20 år siden. Dette viser at vekst er mulig – og viktig.
Men selv om det ikke ble snakket om skolenedleggelser i 2011; kanskje høyresida mente det likevel? Vel, da er det rart at samtlige partier i debatt på Eydehavn skole i august samme år – fire måneder etter at Stuenes skole ble vedtatt utbygd for 825 elever – lovte å opprettholde Eydehavn skole. Inkludert han som få dager etter skulle bli valgt til ordfører. Skal man ta Høyre på ordet nå så var skolen da allerede i realiteten nedlagt. Da var i så fall valgløftene direkte og bevisst løgn for å vinne velgere. Og det sistnevnte er kanskje enda verre enn løftebrudd i ettertid?
Vi som har vært med i bystyret i begge perioder vet imidlertid bedre. Vi vet at det er snakk om en bevisst og velregissert omskriving av historien rundt utbyggingsvedtak og skolestruktur. Dette har blitt brukt for å få til det som i denne perioden raskt ble Høyres mantra; å legge ned flest mulig barneskoler for å spare penger.
Kaoset blir komplett når vi ser hva som har skjedd i denne bystyreperioden; Først legger administrasjonen frem en oversikt over hvor mange klasser det er «for mye» i grunnskolen i Arendal – komplett blottet for et ganske viktig aspekt – geografi og hvor elever bor. Så starter en prosess der partiene i den daværende posisjon der partiene forhandler med ulike utgangspunkt; Høyre ville legge ned minst to av tre skoler for å vise handlekraft, men brydde seg fint lite om hvilke to skoler det var snakk om. FrP vil bevare så mange som mulig, spesielt Nesheim, og det var denne uenigheten som senere skulle føre til brudd i posisjonen.
Hvordan kan man si det? Jo, i første formannskapsmøte da konkrete nedleggelser ble diskutert ønsket posisjonen – den gang inkludert FrP – å legge ned to skoler; Løddesøl og Eydehavn. Etter spørsmål fra opposisjonen snudde de om Løddesøl. Resultat? Kun Eydehavn skole ble innstilt nedlagt. Da undertegnede spurte om en ordentlig forklaring på hvorfor kun denne ene skolen skulle legges ned fikk vi ikke noe svar. Dette fremsto mer og mer som et spill – heller enn en gjennomtenkt politikk. Eydehavn er den nyeste skolen av de tre, det er den med best resultater og flest elever.
Hva skjedde så? Saken kom til bystyret – og ble utsatt. Man trengte utrede mer, ble det sagt. Og se saken i sammenheng med budsjett. Sannheten er at posisjonen trengte tid til å bli enige seg imellom (les: hestehandle). Dette skulle senere føre til brudd i posisjonen og at Venstre gikk inn i posisjon.
Etter utredninger kom saken opp igjen. Denne gangen hadde Høyre både brutt med FrP og gjort helomvending. Nå ville de legge ned Løddesøl og Nesheim – og bevare Eydehavn. Nå skulle man altså bevare den eneste skolen de ved forrige korsvei ville legge ned. Det hele topper seg ved at Høyre bruker samme argumentene som Arbeiderpartiet gjorde i forrige runde; de argumenterer med at Eydehavn er den nyeste skolen av de tre, at den har god kvalitet og at det er den med flest elever. I tillegg sier de – fra talerstolen – at de nå er glade for at de kan holde valgløftene sine likevel!
Selv om Høyre og Venstre prøver å fremstille det slik, så er dette hverken helhetlig tankegang, handlekraft eller satsing på kvalitet. For den som har fulgt med fremstår skoledebattene i denne perioden som vinglete, vilkårlige. Skolepolitikken har vært preget av manglende seriøsitet, skiftende posisjoner og politisk kaos. Venstre fortjener riktignok honnør for å ha beklaget overfor velgerne at de har brutt løftet angående Eydehavn skole, men løftebrudd er sjelden noe å hylle. At Høyre vrir seg unna og skylder på andre er uansett værre. Jeg registrerer at Høyre nå presiserer at de går til valg på et ærlig program. Er dette i motsetning til sist valg?
Som om ikke denne vinglingen skulle være – 19. august i år argumenterer Høyres ordførerkandidat med følgende etter debatten på Eydehavn skole: «Nå er det ikke flertall for å legge ned Eydehavn. Det er kun oss i Høyre og Venstre som vil det – og vi får ikke flertall alene. Skolen deres er trygg, og dere bør derfor stemme på Høyre av andre grunner». Jeg ble sjokkert over en slik retorikk. Er det virkelig slik vi ønsker å drive valgkamp og politikk i denne kommunen?
Nei, Arendal fortjener bedre. Arbeiderpartiet har ført en stabil og fremtidsretta politikk både fra posisjon og opposisjon. Vi har jobbet for den skolepolitikken vi tror på; både før og etter valg. I år går vi igjen til valg på å skape en fremtidsretta skole i hele Arendal. Barneskolestrukturen skal opprettholdes, men vi vil gjøre noe med ungomsskolestrukturen. Og vi har støtte i forskning; «Mange kommuner har feilaktige analysemetoder. De tar ikke med alle fordeler og ulemper i sin beregning. Man må skille mellom hva som gir kommunaløkonomiske besparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt», forklarer samfunnsøkonom og forsker Stein Østre.
Arbeiderpartiet har også hele tida påpekt at det er forskjell på barneskoler og ungdomsskoler. Da vi i forbindelse med utredninger om barneskolestruktur foreslo å se på ungdomsskolene ble vi latterliggjort. Dette var ikke seriøst, det hadde vi ikke råd til, og Arbeiderpartiet var populister. Beskyldningene haglet. Nå viser det seg at vi ikke har råd til å la være. Ungdomsskolekapasiteten i Arendal er sprengt.
Dette er bare ett av mange eksempler på at Arbeiderpartiet har ført en gjennomtenkt og fremtidsretta skolepolitikk – i motsetning til den sittende posisjon i Arendal. Arbeiderpartiet står støtt; Skolen er ikke området for politisk spill eller hestehandel. Skolen er heller ikke der Arbeiderpartiet ønsker å kutte for å spare penger. Spesielt ikke med tanke på at Arendal bruker mindre enn sammenliknbare kommuner pr. elev. Arbeiderpartiet går til valg på styrket tidlig innsats mot de som faller utenfor, for flere lærere i skolen og for en styrket helsesøstertjeneste. Alle elever skal lære å lese, skrive og regne, og alle skal få hjelp når de trenger det. Dette må vi satse på fordi vi ikke har råd til å la være. Når det handler om barns fremtid kan vi ikke vente.
Line Haugland, bystyremedlem 2007-2015 og formannskapsmedlem 2011-2015 for Arendal Arbeiderparti