Annonse:
CASINO COMMUNALE: Kommunerevyen I Arendal 2015 Byr På Mange Friske Spark Både Hit Og Dit, Med En Lun Humor Som Rekker Langt Utenfor Korridorene I Rådhuset. Foto: Esben Holm Eskelund
CASINO COMMUNALE: Kommunerevyen i Arendal 2015 byr på mange friske spark både hit og dit, med en lun humor som rekker langt utenfor korridorene i rådhuset. Foto: Esben Holm Eskelund

Anmeldelse og video: Høyt spill i «kummunerevyen» i Arendal

Det er liten tvil om at det kommunale slagordet «Varm, stolt og utadvent» kjennetegner gjengen på og bak scenen i kommunerevyen som feirer ti år.

Kommunen kunne kanskje ha påspandert seg «talentfull» også i dette slagordet som er ment å promotere Arendal. For det er ingen tvil om at det finnes revystjerner i rådhusgangene.

Politikere og ansatte i kommuneadministrasjonen kom frivillig til første etasje og kulturhusdelen av Arendal kultur- og rådhus for å få med seg premieren på årets kommunerevy. Det gjorde også en lang rekke kommunalt ansatte, som helt sikkert har gledet seg lenge til å se sjefer, kolleger og politikere bli harselert med i revyen med tittelen «Casino Comunale».

Unngikk internfella
Årets kommunerevy er sydd sammen av Wenche J. Liberg og Marianne Woie, som etter egne utsagn, for aller siste gang har hatt hendene på rattet når det gjelder regi, instruksjon, produksjon og scenografi. Med seg har de hatt en lang rekke tekstforfattere, i tillegg til musikere, korister, kostymemakere og sminkører. For dem som har fulgt litt med i mediene og i den politiske virksomheten i Arendal det siste året, har mye å glede seg over i årets revy. Ikke minst veldig mye å le godt av. Med unntak av innledningen, hvor det ble vist en kavalkade fra tidligere års oppsetninger, unngikk kommunerevyen å bli en intern humorparade. Videosekvensen i starten var noe lang, og kunne med fordel ha vært klippet raskere sammen. For det var da scenelyset kom på at showet virkelig begynte.

Fin scenografi
Scenografien er som et casino i Las Vegas, og med spillbord, bar, sterke farger, lykkehjul, glitter og stas, settes rammen. Historien handler kort sagt om hvordan kommunen skal få råd til å betale gjelden, og den gode ideen om å gamble med offentlige midler, fødes.  «Casinografien» blir praktisk stående gjennom hele den to timer lange humorparaden, og hindrer sceneskiftene i å stykke det for mye opp. Her er det sømløs gjennomføring. Noen få lydproblemer oppsto underveis med spraking i enkelte mikrofoner og utfall av lyd, men på profesjonelt vis lot ikke revyartistene seg affisere av det og brukte stemmekraft for å få ut replikkene.

Se video: (artikkelen fortsetter under videovinduet)

Vanvittige «Sølvi»
Gjennomgangskarakteren «Sølvi Sørvisen» i Elin Christin Riebes skikkelse er helt formidabel. De små spissfindige dialektgrepene som «kummune» for kommune og «spissielt» for spesielt er med på å gjøre karakteren til en vaskekte erkefru Arendal, og er i grunn begrunnelse nok for å ta turen til kulturhuset på forestillingene fredag kveld. Lille «Lisemor», den lille jenta i Anita Pettersens skikkelse, med en så dyp røst, at en nesten blir redd, får påpakning for å ha vært i Kristiansand og blir til slutt så forferdet at hun mener «Sølvi» må slutte å bruke K-ordet. Kristin Fløystads menneskeliggjøring av «Robek» er også svært bra gjort, og sammen med Kristin Lund Eines presentere hun også byens nye ordførerduo, Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet og Terje Eikin fra Kristelig Folkeparti, som legendene «Pompel & Pilt», til høy latterfaktor fra salen.

Les også: Nå skal de redde kommunens økonomi

Kylland på frierferd
I sketsjen «Don Arendal» er tidligere varaordfører Anders Kylland i Tone Winthers skikkelse på frierferd til Bykle, Froland og Grimstad. Her trekkes det langt i «kofferthumor», og Winther gjør en stor jobb med å karikere den trivelige mannen, som før han gikk inn til forestilling sa til undertegnede at han slett ikke hadde behov for å gå i baren i pausen, om det skulle bli ille. Mye latter frembrakte også Kjell Johnsen som byplanlegger Mike Fuller-Gee og Kristin Fløystad som kinesisk investor i et samspill om hvordan kommunen kan tjene penger på å slippe inn investorer for å redde kommunekassen.

Noe ujevnt
Gjennom 25 innslag i revyen får vi hilse på flere av byens politikere i mer eller mindre heldige fremtoninger, sykehusdebatt, bymarkadebatt, stoppeklokkeomsorg og byutvikling. Gjennomgående hadde revyartistene diksjonen på plass i dialogene, men når de mannlige sang var det til tider nesten umulig å høre hva som ble sunget. Det kan ha vært stundens alvor som fremkalte grøten, og det er å håpe for publikum i de kommende forestillingenes del at alle åpner munnen, puster med magen og spytter ut ordene. Heller ikke de kvinnelige revyartistene var helt ufeilbarlige i vokalprestasjonene, men med et solid band, med nyvalgt bystyremedlem Ottar Vigerstøl på trommer, kom de i mål med enkeltlåtene også.

Gjengen i kommunerevyen «Casino Communale» har alt i alt laget en fin amatørrevy, som fortjener terningkast fire. Uavhengig av terningkast er revyen uansett aller mest verdt å gå og se om du synes det er moro med «Ændal».