Annonse:
LOKALT DNA: Laurits Rannekleiv, Eirik Heia Pedersen, Sander Simonsen, Sondre Paulsen Og Åsmund Strat Er Alle Lokale Helter. Foto: Mona Hauglid.
LOKALT DNA: Laurits Rannekleiv, Eirik Heia Pedersen, Sander Simonsen, Sondre Paulsen og Åsmund Strat er alle lokale helter. Foto: Mona Hauglid.

Sluttspill: – Vi vil skrive ny idrettshistorie

Sondre Paulsen, Eirik Heia Pedersen, Sander L. Simonsen, Laurits Rannekleiv og Åsmund Strat er klubbens lokale bærebjelker på veien mot den store drømmen om spill i mesterligaen.

– Mesterligaen står veldig høyt for både meg og klubben, og er det eneste som mangler på listen min over det jeg vil oppnå på håndballbanen. Det råeste er at alt at dette har skjedd og skjer i barndomsklubben min. En mesterligadeltakelse er prikken over i’en, sier Sondre Paulsen som har vært en sentral del av suksessen sammen med Eirik Heia Pedersen, siden klubben lå og vaket på nivå tre i 2007.

Merittert
Det er en imponerende karriere 29-åringen fra Nedenes kan se tilbake på: EM og VM med herrelandslaget, og seriegull, cupgull og spill i tre europacuper med ØIF Arendal. 40 landskamper står på cv’en. Den siste landskampen var mot Litauen i Arendal i 2013.  Nedenesmannen har to år igjen av kontrakten med ØIF Arendal. Topphåndballen er full av eksempler på kantspillere som holder koken frem til de fyller 40 år.
– Mesterligadrømmen gir en egen motivasjon, ett nytt gir og en mental gnist. Dessuten har jeg vært skånet for skader og samtidig hatt en kropp som lystrer og responderer på treningen, men jeg merker at kroppen nærmer seg 30 år. Detaljene fra kosthold til restitusjon blir enda viktigere i årene fremover, sier Paulsen som betegnes som «blodseriøs» i alt han gjør av lagkameratene.
Første sluttspillfinale er berammet til 13. mai, med returoppgjør den 16.mai. En tredje finale spilles 23.mai. 21. mai fyller runder han 30 år.
– Mesterligabilletter hadde ikke vært å forakte nei, humrer han.
– Og gjerne etter tre finaler mot Elverum, legger han til.
– Man skulle nesten tro manuset for sesongen er planlagt av noen som vil meg vel, humrer han igjen.
– Om vi kommer til en finale og Elverum blir motstander, er det nesten like greit at det blir to finalekamper der oppe. Statistikken vår i Terningen Arena er sterk, fortsetter han.
Å lystre må både hans og lagkameratenes kropp gjøre når sluttspillet kastes i gang denne uken. Selv om seriespillet er viktig, hersker det liten tvil om hva som er klubbens og spillernes mål med hardkjøret som ligger bak dem denne sesongen.

Ketchup
– I påsken har vi bremset kraftig ned med treningen. Planen er å få tilbake energien og spruten i kroppen. Vi håper på full ketchup-effekt i sluttspillet. Den planen ble lagt i fjor vår, sier Paulsen og sikter til fysisk trener Hans Olav Uldals langsiktige plan med timene i styrkerommet.
Den behøves når vi teller april måned og sluttspill står på menyen.
– Å finne rytmen i alle spillets faser er nøkkelen. Det har vi egentlig slitt med siden nyttår. Den fysiske treningen har vært tøff gjennom hele håndballsesongen. Nå skal det ta av, gjentar høyrekanten som med årene har blitt en «potet» på håndballbanen. Denne sesongen har han både vært høyreback, høyrekant og playmaker.

Siste lokale?
Den høyreiste høyrekanten var en del av ØIF Arendals klubbens gylne 88-generasjon. I dag står han alene igjen av spillerne som banet vei for det som er blitt et håndballeventyr. Dagens ØIF-kaptein, Eirik Heia Pedersen, kom til verden året etter, men regnes likevel inn som en del av 88-generasjonen som dannet grunnlaget for satsingen som for alvor startet i 2007. En tilsvarende reise for talentfulle generasjoner med håndballgutter blir vanskeligere i fremtiden, tror klubbkapteinen. Årsaken er nivået og ambisjonene klubben sikter mot.
– Jo høyere mål klubben setter seg, jo mindre er sjansen for at lokale spillere klarer å ta steget helt opp i førstesekseren. Perioden der 16-17-åringene går rett fra G16 og inn på a-laget er nok over. Vi er inne i en ny tid når spill i mesterligaen er drømmen som klubben bygger opp til. Alle må forberede seg på at antall importspillere øker, parallelt med at antall lokale spillere går ned. Slik er det bare i den verden vi sikter mot, mener Heia Pedersen.
For de som har tanker om klubbens lokale spillerne bedriver avslapning og spiller playstation mellom treningene, må tro om igjen. Sondre Paulsen arbeider i full stilling på Sam Eyde, Heia Pedersen 80% som elektriker. Sander Simonsen går siste året på videregående skole, Åsmund Strat er snekker i eget firma og Laurits Rannekleiv jobber på Sam Eyde. Kvintetten trener alle mellom 12-15 timer i uken. Heia Pedersen har tre barn, Paulsen ett og familien Strat teller snart fire.
– Når du spør meg i dag kan jeg ikke se at familie, hus og hjem – eller egen kropp, for den saks skyld, tåler at jeg som 35-åring står i hallen på vei inn i ny oppkjøring. Kroppen merker årene på banen, men mesterligaen lokker kraftig. Kan Elverum, kan vi, mener Eirik Heia Pedersen og fortsetter som om hus og hjem blir glemt et øyeblikk:
– De har en solid gull-statistikk som vi skal bryte. Når vi gjør det må også klubben ha bredere stall for å stå rustet til neste steg. Det er bredden i troppen som er forskjellen mellom oss og Elverum, og som gir utslag over en hel sesong. Det er tungt å stå på banen kamp etter kamp, uten at vi kan rullere for mye når kamper skal avgjøres. I høst var også skadesituasjonen vanskelig, men det bedrer seg. Vi får håpe Josip (red.anm: Vidovic, skadet) blir klar til dyst i løpet av sluttspillet. Elverum har en fordel med deres brede tropp, fortsetter klubbkapteinen.

Gjevt
Tidligere ØIF-trener Leif Gautestad uttalte i sitt avskjedsintervju da han fikk sparken i ØIF for fire år siden, at det er intet menneske han unner mer suksess enn Åsmund Strat (28).
– Slik jeg vurderer muligheten, går toget for spill i mesterligaen i dette sluttspillet eller neste sesong. Om EHF velger å ha færre lag i fremtidens mesterliga, blir det uhyre vanskelig for oss å lykkes. Mesterliga-spill er noe av det gjeveste en håndballspiller kan oppleve. Derfor er motivasjonen min sterkere enn noensinne, sier Strat – som har måtte innfinne seg med å spille annenfiolin bak klubbens målvakter de siste årene.
– Rollen min blir å pushe førstevalgene på trening hver eneste dag. Konkurranse gjør oss bedre og jeg tenker at når en målvakt lykkes, er det ett helt team som står bak, sier han uselvisk.

Fantasi
Laurits Rannekleiv og Sander Simonsen har de siste sesongene etablert seg i troppen. Simonsen har denne sesongen stått bak 51 mål fra høyrekanten. Saltrød-gutten er også fast innslag på 98-landslaget.
– For få år siden var det ikke i min villeste fantasi at drømmen om mesterligaen skulle være realistisk i hjembyen. Tidligere måtte ambisiøse spillere flytte utenbys, nå er det motsatt. Jeg skal trene steinhardt for å nå egen og klubbens mesterligadrøm, sier Simonsen.
20-åringen er ikke i tvil om at lagets kvaliteter matcher Elverum, om det blir sluttspillfinaler i mai.
– En dag vil den knuten løsne. Om det ikke skjer denne sesongen, så blir det neste sesong, tror Simonsen som er inne i siste semester på videregående skole.
Rannekleiv har overbevist med sin internasjonale størrelse og råskap på linja. Når håndballbamsen løper ut i Sparebanken Sør Amfi koker det ekstra på tribunen. Det er få som bestrider hans posisjon som publikumsfavoritt. Ingen feirer mål som Rannekleiv.
– Arendalsfolk er glad i sine egne. Slik er det bare, svarer 24-åringen og ber om å bli trodd.

Gode gener
Populariteten har økt etter at han igjen fant motivasjon til å satse ordentlig i idretten han er vokst med. Pappa Kåre kan se tilbake på haugevis med landskamper og en proffkarriere i Spania. Junior er aktiv som instruktør på lokale håndballskoler, og kommer gjerne med tips og råd på trening i lokale klubber når han blir spurt. «Alle» kjenner Laurits.
– Jeg blir gira i hele kroppen når jeg prater om håndball, ikke minst drømmen om mesterligaen. I fjor ble vi pissa på av Haslum i den siste seriekampen, men svarte med å komme grusomt tilbake i sluttspillet (red.anm: ble finalespill mot Elverum). I mitt hode står vi igjen som vinnere når den tredje sluttspillfinalen er unnagjort i mai. Vi må være offensive, mener Rannekleiv som ofte får det som han vil inne på streken.
Han omtaler sluttspillet som en belastning for psyken. Sesongen defineres av om det blir suksess eller fiasko i sluttspillet.
– Altså, det er noe med sluttspillet som trigger meg. Det er vinn eller forsvinn. Ingenting er sikkert. Det er skjedd større undre enn at forhåndsfavoritter har røket ut i kvartfinalen. Vårt utgangspunkt er at vi må bevise egen styrke i sluttspillet etter avslutningen i seriespillet. Ingen av oss har ikke glemt finaletapet mot Elverum i fjor, avslutter Laurits Rannekleiv.

Første hinder på veien er Fyllingen. Med fem lokale helter på laget.